Vinnerliste

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Dette blir en ganske søkt sammenligning for mitt vedkommende. Jeg har bare såvidt sett Galaxy note men jeg synes den virker som en merkelig bastard mellom mobil og tablet. Jeg har hatt min tablet i tursekken ganske lenge, men å bruke den som jeg bruker min trofaste edge 705 er helt uaktuelt.

Etter å ha gitt opp gore-tex støvler for 3 år siden (alltid våt til slutt, aldri tørr igjen. Dårlig lukt, tunge), har jeg de siste 3 sesongene brukt støvler fra Lundhags (ranger). Disse har holdt meg tørr på beina, men gitt meg store blemmer under føttene og blå stortånegl. Bestemte meg etter en alt for tung bør på Hardangervidda i fjor å bli moderat gramjeger. Noe av det første jeg begynte å søke etter var lettere skotøy. Etter å ha lest litt på diverse forum, endte jeg opp med Keen A86. Kjøpt på ebay. Skoen veier 272g i str 44. Meget luftig mesh i overdel og meget godt grep på sålen. Har gått mange lange turer med 15-20kg på ryggen i "ville Østfoldskoger" med disse skoene, og er godt fornøyd. Vann forsvinner nesten like lett ut som det trenger inn. Grepet er som nevnt meget god. Ikke noe problem med vått fjell og lignende. Kan faktisk ikke huske jeg har mistet grepet en gang. Bempingen er god, men sålen er såpass tynn at man godt kjenner underlaget gjennom den. Det eneste jeg ikke er helt fornøyd med på skoen er hvor godt den sitter på foten. Klarer liksom ikke å tighte den skikkelig, slik at foten beveger seg noe inne i boksen. Jeg har tråkket den av meg i myr ved et par anledninger. Nå om dagen prøver jeg ut Merrell True Glove Denne veier 225g i str 44. Dette er en såkalt barfotsko, uten høydeforskjell mellom hæl og forfot, og krever tilvenning. Den sitter som et skudd på foten. Et meget godt snøringssystem og vid tåboks. Sålen har godt grep, men er ikke like suveren her som skoen fra Keen. Overdelen er relativt luftig. Vann beveger seg lett begge veier. Du har en følelse av støtte rundt hælen. Det jeg er noe skeptisk til med denne skoen er dempingen i sålen, som er nesten fraværende. Kjenner at hælen har lett for å få seg en trøkk når jeg hopper fra stein til stein i ur og lignende. Har ennå ikke prøvd denne skoen med sekk på ryggen, Men som dagligsko er den veldig god. Som et eksperiment har jeg også testet ut New Balance Minimus Trail 00 Denne skoen veier bare 135g i str 44. Du føler nesten ikke du har den på bena. Dette er også en barfotsko. Sålen har et helt greit grep, men den er ikke vanntett, slik at vann trenger inn om man går på våt jord. Skoen sitter godt på foten, men kan oppleves som noe smal. Det mest negative med denne er mangelen på demping. Sålen er hard. Allikevel fristende å prøve denne når jeg skal gå vidda fra sør til nord i August. Da med under 15kg i sekken. Jeg er også fristet av å prøve ut Vivobarefoot Breatho Trail Veier rundt 270g i str 44. Mulig å få til grei pris på amazon.co.uk Jeg er av den oppfatning at behovet for ankelstøtte er overdrevet. Foten vår er utviklet over hundre tusener av år for å brukes barbeint. Det er vel først de siste 100 årene vi har hat sko med særlig støtte. Og kom ikke å si at man ikke bar tungt og ikke gikk i ulendt terreng før det. Tror det handler om å trene opp foten. Ikke pakke den inn i tykke og stive støvler. En tynn såle gir deg også mye bedre følelse med underlaget, og således redusert sjanse for å tråkke over. Det er min erfaring Våte sko er nok en vanesak det også, men det er i alle fall kjekt at skoene ikke tar opp mye vann og blir tunge. Hvis jeg går i veldig våte (og kalde) områder tar jeg bare på meg et par vanntette strømper fra Sealskinz

Overnatting på betjente hytter: Vassbygdi - Østerbø - Steinbergdalen - Geiteryggen - Finse eller Hallingskeid eller omvendt dersom du vil følge strømmen. Ikkje bare overnatting på betjente hytter: Ta ferja til Frønningen, gå til Storebotnhytta - Melarhytta - Østerbø - Vassbygdi, Storebotnhytta og Melarhytta er åpne hytter eig av Aurland fjellstyre.

Det er jo ikke noe galt i å nyte en solnedgang

Jeg vet at det ikke hjelper. Det er som å kjempe mot vindmøller, men... Det er de lokale foreningen som stort sett betemmer hva som skal skje innenfor "sitt" område. Den lokale forening er " lukket" i den forstand at bare et mindretall av medlemmene møter opp på årsmøtet og er med på å bestemme. (I STF møter ca 80-100 personer opp av i alt 23.0000) Men møtet er åpent for alle medlemmene, og slik jeg ser det, så gjør min lokale forening det den kan for å få med folk flest på årsmøter, fellesturer og ikke minst dugnader. Alle valg og hele møteagendaen for årsmøtet ligger ute på nettet i god tid før møtet, og det er også mulig å komme med innspill. Det er de siste årene kommet innspill/forslag fra "menige" medlemmer til årsmøtet, nettopp for å styre foreningens arbeid i en retning forslagsstillerne mener er riktig. (Og i en retning som trådstarter hentyder til.) For å være med å bestemme, så er det bare å ta med en 20-30 venner og venners venner, så får dere svært mye å si i valgene.

The route up Ruteflotdalen to the glacier is one of the most difficult. Very steep and I recomend to use a guide. The easiest routs crossing over in summer is from Lunde in Jølster to Bøyadalen in Fjærland, and from Vetledalseter in Oppstryn to Slæom in Skjåk.

Ja skal du ha ren multisnøre på kan det være lurt å legge et par tre lag med eltape innerst. Den er litt "seig" og da sklir ikke sena slik frem og tilbake. Noen velger å droppe tape og legge multi helt på, det får nesten bli et spørsmål om økonomi

Spoleakselknuten

På Garmin sine forum har de et eget avsnitt for Mapsource HER, bare ha i bakhodet at Mapsource er utgått og blir ikke videreutviklet. Enig med nyh, sats heller på Basecamp

Vil anbefale at du laster ned BaceCamp i steden for Map Source da Bace Camp er en nyere utgave.Trykker du Hjelp i verktøylinja vil du få mulighet til video veiledning pluss div.andre tips og råd

Jeg tenker det er i tidligste laget, En valp blir fort sliten og sover mye, veldig mye. Har en lapphund-valp på 6 mnd nå, og hun sover gjerne et par timer etter et par timer i skogen. Å ta henne med på en tur hvor hun må gå 6-8 timer i strekk tenker jeg blir i meste laget. Ihvertfall for en valp på 14 uker.

Perhaps you could contact Jostedalen Breførarlag (Jostedalen Glacier Guiding): http://www.bfl.no/english

Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger, alle sammen! Turen ble gått til fots. Da jeg startet, var det aller meste av snøen allerede forsvunnet fra Sørmarka, noe tidligere enn hva som er vanlig. Etter halvannen til to uker, da jeg nådde Nordmarka, kunne jeg ha gått på ski og sleit litt med stedvis løs og dyp snø. Dette løste seg imidlertid da været ble kaldere og jeg fikk tidenes skareføre. I de nordlige delene av Nordmarka gikk jeg rundt på det som føltes som et planert, akkurat passe hardt dekke. Helt nydelig. Starta turen med to ukers proviant i sekken (vanlig tørrmat - havregryn, kokesjokkis, potetmos, saltpølse, sånne ting). Handlet etter hvert på forbipasserende steder (Grua, Asker, etc.). Hadde i utgangspunktet et mål om å ikke handle mer enn to ganger i løpet av hele turen, men endte vel med tre eller fire. Det er jo egentlig ingen grunn til å utsette seg for belastningen med å bære ekstra tungt, når man uansett må passere gjennom steder med matbutikker. Etter hvert har jeg også gått kraftig lei av havregrøt hver bidige turmorgen, så benytta anledningen til litt variasjon i kosten. Polarbrød med tubeost er usannsynlig godt etter tre uker med havre, melkepulver og vann. Rørende hyggelig at du har lest den to ganger, Trond! Det ligger mange arbeidstimer mellom de to permene der Takk for lykkeønskninger. Og, ja: Oslomarka er Oslo på sitt beste (selv om kanskje ikke alle innbyggere er like enig). Joda, det blir papir av denne turen også. "Snart" er et relativt begrep, men planen er at denne og fem andre, kommende turer i "det sørlige østland" (alle med utgangspunkt fra Oslo) skal ende i en bok i 2013 eller 2014. Kanskje blir det også noe artikler ut av det. Vi får se

Hi, I did some years ago a crossing from Fjearlandshytta to Bodalen in mid July. Beside a few smaller crevasses at the lower parts of the glaciers there was no big problem. We got about 50cm of new snow and I would recommend to use Ski or Snowshoes as it will be hard to cross on foot in such conditions. A tricky thing is always to cross Smattene further north as this steep glacier tongue is heavily crevassed and might be hard to cross in summer. In any case you should bring rescue equipment. Best regards, cosynook

Exped Auriga 2 (her i Femundsmarka): og Helsport Ringstind 2.