Vinnerliste

Jeg tar meg friheten til å være ekstremt normativ og fordomsfull, folk må bare si seg uenige: Sikt deg inn på et sted som har direkterute til Gardermoen. (Dette gjør det billig og mindre tidkrevende i lengden). Finnmark er mer turliv, mens Troms er mer fjellsport (selvfølgelig mye tur i Troms også). Dersom du vil ha vestlandsfjell og dertil adrenalin, er Tromsø, Narvik, Harstad fine steder. Vesterålen og Lyngen er heller ikke dumt. Dersom du vil gå på ski (bortover) og ikke er redd for å se en skuter eller 400, så er Alta fint. Dersom du vil gå i evig vinterskog, er Kirkenes bra. Dersom du vil se forrevne kystlandskap, er Hammerfest ikke dumt. Unngå tettstedene i innlandet dersom du synes skuterkjøring er teit.

Tok en tur til Styggmann på skrimfjella og synes det var en flott tur. Startet ved parkeringen ved bommen nedenfor Hoensetra og gikk via Hoensetra og opp til Styggmann. Turen tok ca 3 timer opp og ca det samme ned, kanskje litt kjappere i veldig behagelig tempo. Løypa går gjennom endel myr og deler av stien er nok bekk når det regner/nettopp har regnet, så det er en tur som passer best etter ihvertfall 3-4 dager med opphold. Forholdene når vi gikk nå var veldig bra, men fjellstøvler var fortsatt en god ide. Utsikten fra Styggemann er fantastisk, man har utsikt til Gaustadtoppen, Bletoppen, Oslofjorden osv. Ca halvparten av turen går i skog, resten går på fjellet med god utsikt underveis. http://kart.finn.no/?lng=9.63854&lat=59.52545&zoom=14&mapType=finnvector&markers=9.65372,59.50527,r,Styggemannshytta%7C9.64331,59.52074,r,Styggmann%7C9.63071,59.54423,r,Parkering%7C9.62351,59.53335,r,Hoensetra%7C9.61841,59.51825,r,veiskille+p%C3%A5+stien

Det var godt å endelig snøre på seg tursekken igjen å vandre fritt uten plan i Lisleheradmarka igjen. Sekken var sånn akkurat passe tung, og den første turen var bare en liten rusletur til sammenligning med andre turer. Turen gikk til Nedre Sveievtjønn, som kunne by på både fisk og flott leirplass. Nedre Sveievtjønn var et bevis på at ørreten var fortsatt våryr, mildt sagt. 7 ørreter totalt, men mye smått. Men kilosfisken glimret med sitt fravær, så jeg gikk videre mot Elgslitjønn, der var det allerede fiskere. Tjønna er nokså liten og fluefiskere tar stor plass, så jeg valgte å gå videre til Nedre Ramsås i påvente av at Elgslitjønna skulle bli "ledig". Etter fire timer på Nedre Ramsås og en dupp mindre, så vender jeg nesa nordover igjen mot Elgslitjønn. Der kan jeg endelig "breie" meg ut å kose meg med den medbrakte ørretene fra Nedre Sveivtjønn. Utpå kvelden dukker også turkameraten "Holmer'n opp. Med seg har han godt mot og fiskestang og god tro på å få opp fisk, men vi må bare konstatere at Elglitjønn bare tok denne gangen fremfor å gi. Det gikk med noen dupper og kroker som aldri vil se dagens lys igjen desverre. Holmer'n må reise på søndag og jeg føler at kilosfisken mangler, å reiser bare hjemom for å proviantere og øke beholdningen i den nå litt skrentene fiskeveska. Jeg bestemmer meg for å gå opp i høyden. Nærmere bestemt Selsli som ligger på omlag 750 m.o.h. Jeg må manne meg litt opp for å ta fatt på høydemeterne, men tanken på kilosfisk jager meg framover. Endelig oppe så blåser det opp noe voldsomt og mørke begynner å komme sigende på, så det er egentlig bare å få opp duken å komme seg i le for vinden. Stengene kaster jeg ut på måfå. Det skal ta to dager på Selsli før jeg får så mye som et napp, men da tar det også virkelig til å høgge. Teleskopstanga vrenger seg nærmest som ett åttetall mens jeg filmer av alle ting, men kamera må jeg gå ifra om jeg ikke skal miste både stang og fisk. Fire utrusninger har storruggen før den til slutt må gi tapt å legger seg halveis på siden. Jeg tar den opp med noe så sjeldent som en håv. Den fem seks dagers lange turen er reddet. Jeg kan stolt gå ned igjen fra fjellet å si at Selslifjellet aldri skuffer.

Ingenting å bry seg om. Da Tsjernobylkatastrofen inntraff ble det selvfølgelig noe radioaktivitet både i reinskjøtt og fiskekjøtt i noen områder. En tidligere kollega kjerneforsker skrev offentlig at kreftfaren ved å spise et kilo av det mest radioaktive reinskjøtt pr dag, tilsvarte faren ved å røyke tre sigaretter om dagen. I Nord Sverige er det område med mye uran og grunnen og derfor sterk stråling. Levealderen til befolkningen er den samme som i Sverige forøvrig. Du kan trygt spise reinskjøtt og så mye ørret du bare orker i Jotunheimen. Og forøvrig; Ferskvann kan aldri bli radioaktivt - Det er H2O - altså vannstoff og surstoff atomer som ikke påvirkes idetheletatt av stråling. Med hilsen forhenværende kjernefysiker.

Så vidt jeg husker kan du fikse i alle vanna fra Kjærringsjøen og bort til Østre Rødsjøen, men ikke i Østre Rødsjøen. Vannene lenger nord er det ikke lov å fiske. Fint område og ikke så lange bæringer. Vannene inneholder i hovedsak Harr, Gjedde og Abbor. Gode muligheter for fin Harr. Men du bruker ikke så lange tiden å padle gjennom så det blir evt litt på kryss og tvers hvis dere skal være mange dager. Alt kan dere padle Østra Rødsjøen og så bære ned til Rogen. Rogen har også ørret og røye. Kan dere evt padle Rogen langs land til Rogenstugan. Så ta inn mot Store Tändsjøen. Er vel ikke lov å fiske der men i Vingarna og fra Lille Tändsjø og innover er det muligheter. Dog litte ørret og røye igjen.

Det stemmer at noen av vannene er private "lappvann" og det ikke er for almenheten å fiske der, men jeg husker ikke hvilke som er tillatt for fiske. Det er fine vann for padling der, men jeg likte bedre å f.eks. padle Reva opp til Revsjøen. Å padle på Rogen en stille sen kveld er heller ikke å forrakte, men den er kanskje litt lunefull med full kano og unger ombord... Noen bilder fra en kryssing av Rogen en stemningsfull kveld: Det er vanligvis farbart med kano i de traktene første del av juni, så når dere drar skulle det ikke være noe problem. Det var isfritt da vi padlet fra Käringsjön 15. juni 2009. God tur

Går den raskt "rett i fletta"? I så fall vil jeg foreslå å kalle den "Solnedgang".

Ehhhh, da har du ikke sett filmen. Det blir grundig forklart der!

Hei. Vi skal selv reise nå den 22 juni, og vi leier hos Per og Kjersti ved Kjærringsjon. Her er mail adressa [email protected]. Ikke var det dyrt og de er veldige dyktige på å hjelpe deg der om du ønsker litt ekstra info. Der kan du få kjøpt fiskekort til den Svanske siden, du kan parkere bilen din der og du kan leie alt mulig av utstyr. Hjartdalsrypa.

Flott rapport. Bra film som gjør noen og enhver sugen på tur.... også den flotte fisken da....jajamen

Rent bortsett fra at det ikke var helt enkelt å konsentrere seg om teksten i den reklamen, så skjønner jeg ikke hvorfor vitamin B1 skulle hjelpe mot mygg. B1 bryter ned karbohydrater og omdanner det til druesukker. Og hvem vil vel gå rundt på Finnmarksvidda i Juli som en vandrende druesukker-på-pinne

Vær har stor betydning på fisk og bett: For meg det aller viktigste. Hva du fisker med betyr null og nada om fisken ikke er aktiv og i bett. Høy trykk er bra. Sør, Sørøstlig vind kommer ofte med høytrykk. Lav trykk er dårlig sort. Nord Nordvestlig vind kommer ofte med lavtrykk. Her oppe sier vi at nordavind er fiskelaus vind. Vindstille er mindre bra. Kunn dupp/mark evt. tørrflue som funker da. Selv nordavind er bedre enn ingen vind. Klar himmel med stor klar sol => Lite fisk. Overskyet er bedre. Varmt vær over lengre periode => Dårlig sort. Har været vært stabilt lenge så er ofte enhver værforandring bra. Jeg drar ofte på tur etter å ha fulgt med værvarselet. Regn etter en lang periode med tørke => Bra. Varmtvær og høytrykk etter en lang kald periode => Bra. Kaldvær etter en lang varm periode => Kan være bra (om det er for varmt i været). Vindendring til Sør Sørøst etter en lang periode med nordavind => Bra. Jeg fisker som oftest på den siden hvor bølgene går mot, fluer og mat blir ført mot den siden. Mye av de beste fiskebettene jeg har hadt under en skikkelige regnskyllinger. - Insekter og slikt blir slått ned i vannet. - Mere oksygen i vannet. - Kan bli tempertaurforandring i vannet (ofte til det bedre). - Fisken er også tøffere, tolerer mer av bråk av sluker og lignende. Går nærmere vann og ser deg ikke. Lesing av vann: Når jeg kommer til ett nytt vann så begynner jeg å vurdere fiskeplass. - Inn og utløp av elver er alltid bra. - Innløp best. - Grunner og bukter er ofte bra, bare det ikke er for grunt. - Om det renner bekker og elver inn på vannet på en side og ingenting på andre sia. Så gå jeg på den siden med bekkene/elvene. Næring / mat og ofte kaldt vann kommer med bekkene. - Se etter plasser det kan være ekstra strøm. På store vann merkes flo og fjære. Pass eller sund kan være bra. - Ofte ser jeg på flyfoto i den aktuelle kommunens nettsider hvor jeg bør fiske. Spesielt med tanke på isfiske (leite etter grunner og bukter). - Om det er skog og busker på en side og ingenting på andre sia. Så gå jeg på den siden med buskene/skogen. Fisk beiter ofte på insekter som faller fra trærne (eller svirrer rundt der). - Se etter vak. - Er det røye vann så husk at røya går i stim. Da må en se etter brae beiteområder. Om en ikke får fisk på de anntatt "brae" områdene kan det være fordi fisken er en annen plass. Vær tålmodig og avvent. Om en forsøker å gå etter fisken kan det være en går før eller etter stimen og aldri kommer på fisken. - Se hva fisken beiter på. Er det en spesiell døgnflue eller noe annet så se om du har noe slikt i flueboksen. Slukvalg og alt annet får jeg ta siden. Men igjenn min klare mening er at det er underordnet. Treffer du fisken og den er i bett så er det nokk at du fisker med noe som er brukbart og som fungerer. Jeg tester sjelden ut mye nytt og rart. Fisken som regel med det jeg av erfaring vet hva som fungerer. Får jeg ikke fisk da så er det som regel at den ikke er i bett eller ikke er der.