Vinnerliste

Utrolig vår, bare en liten bilderekke. (NB: Jeg har visst ikke fått helt snøring på bildevisningen her på nyeforumet, noen ganger kommer de opp med tekst, noen ganger uten, noen ganger i full oppløsning, noen ganger redusert til en tiendel. Og tydeligvis må en være innlogget for å se bilder?) Takker

Det var godt å endelig snøre på seg tursekken igjen å vandre fritt uten plan i Lisleheradmarka igjen. Sekken var sånn akkurat passe tung, og den første turen var bare en liten rusletur til sammenligning med andre turer. Turen gikk til Nedre Sveievtjønn, som kunne by på både fisk og flott leirplass. Nedre Sveievtjønn var et bevis på at ørreten var fortsatt våryr, mildt sagt. 7 ørreter totalt, men mye smått. Men kilosfisken glimret med sitt fravær, så jeg gikk videre mot Elgslitjønn, der var det allerede fiskere. Tjønna er nokså liten og fluefiskere tar stor plass, så jeg valgte å gå videre til Nedre Ramsås i påvente av at Elgslitjønna skulle bli "ledig". Etter fire timer på Nedre Ramsås og en dupp mindre, så vender jeg nesa nordover igjen mot Elgslitjønn. Der kan jeg endelig "breie" meg ut å kose meg med den medbrakte ørretene fra Nedre Sveivtjønn. Utpå kvelden dukker også turkameraten "Holmer'n opp. Med seg har han godt mot og fiskestang og god tro på å få opp fisk, men vi må bare konstatere at Elglitjønn bare tok denne gangen fremfor å gi. Det gikk med noen dupper og kroker som aldri vil se dagens lys igjen desverre. Holmer'n må reise på søndag og jeg føler at kilosfisken mangler, å reiser bare hjemom for å proviantere og øke beholdningen i den nå litt skrentene fiskeveska. Jeg bestemmer meg for å gå opp i høyden. Nærmere bestemt Selsli som ligger på omlag 750 m.o.h. Jeg må manne meg litt opp for å ta fatt på høydemeterne, men tanken på kilosfisk jager meg framover. Endelig oppe så blåser det opp noe voldsomt og mørke begynner å komme sigende på, så det er egentlig bare å få opp duken å komme seg i le for vinden. Stengene kaster jeg ut på måfå. Det skal ta to dager på Selsli før jeg får så mye som et napp, men da tar det også virkelig til å høgge. Teleskopstanga vrenger seg nærmest som ett åttetall mens jeg filmer av alle ting, men kamera må jeg gå ifra om jeg ikke skal miste både stang og fisk. Fire utrusninger har storruggen før den til slutt må gi tapt å legger seg halveis på siden. Jeg tar den opp med noe så sjeldent som en håv. Den fem seks dagers lange turen er reddet. Jeg kan stolt gå ned igjen fra fjellet å si at Selslifjellet aldri skuffer.