Vinnerliste

Startet søndag med friskt mot og store planer om å tilbringe fire-fem dager i Oslos villmark. Til tross for litt dyster værmelding. Hadde med tarp (Helsport fjellduk) og hadde regnet med å bli litt våt. Hadde derimot ikke regnet med at det skulle være så store snømengder igjen i den nordlige delen av marka. Det var mer snø enn i Østmarka en uke før påske og lenge siden sist jeg impregnerte skoene... Likevel ble det to flotte kvelder ved Spålen og Katnosa. Men bestemte meg for å korte ned turen. Gikk deretter for det meste på vei ned til Bjørnholt og slo først leir ved en bekk litt før Kamphaug. Sør-øst i marka er snøen borte og myggen har kommet... Hadde sola skint hadde det nok fristet å bli ute en dag til, men med øsregnet natt til onsdag ble det å rusle ned over skjærsjødammen til Sognsvann. Ingen fisk, men så flere store vak i Spålen. Marken min ville den ikke ha. Men jeg møtte på både rev og hare, første gang jeg fikk se ville dyr i Oslomarka! Og ikke minst logget utenatt nummer ti hittil i år! Fint ved Spålen. Hit kommer jeg tilbake! Tarpen er min venn. Men trenger tips til knuter som kan etterstrammes! Fortsatt mye snø i nordlige delen av marka... Enkel bolig i skogen, litt nord for Kamphaug.

Under åpen himmel Det er eldstejenta som foreslår det: Sesongens siste båltur. La presenningen og teltet bli igjen hjemme og sove under åpen himmel, før myggen og knotten inntar skogen. Hvilken far kan si nei til slikt? Det blir sent før vi kommer oss avgårde. Igjen. Men det er vi likeglade med. Det er fredag, det er slutten på uka og det er deilig vær. Det er tre glade vandrere som tar fatt på en liten gåtur gjennom vårskogen i den begynnende skumringen, med rugda flyvende fram og tilbake over tretoppene mot den stadig mørkere himmelen. Den lille barnålstien leder oss gjennom nærskogen, tar oss ned den bratte bakken mot skiløypa og geleider oss over den lille broen. Så tar vi farvel med stien, går inn i natten mellom ranke furustammer og over lyng og lav. Følelsen av å sitte ved et bål som døtrene dine har laget, nesten helt selv, se gleden over ansvaret gløde om kapp med tyriveden. Å legge seg i soveposen og la øynene finne hvile i nattehimmelen over, høre den lette pusten fra barna som sover ved siden av. Det blir kaldt denne natten, men det legger vi først merke til når vi finner litt rim på sekken neste morgen og ser på termometeret – tre streker ned på den blå skalaen. Jentene fyrer opp et morgenbål, og det er vanskelig og si hva som varmer meg mest, jentenes glede ved å være ute, bålet eller sola, som også vil være med. Vi har ingen hast med å gå hjem igjen, én sitter ved bekken og hører på vannet, med tanker som vandrer til sommerens badeturer, en annen går på oppdagelse, snart ved leiren, snart på den andre siden av bekkekløften, høyt der oppe i den åpne furuskogen. Det er vemodig og fint på en gang. Sesongens siste båltur. Stikk gjerne innom bloggen http://villmarkarundthjornet.com for flere bilder, turfilmer og mange andre turrapporter – med og uten barn. Turhilsen Mikkel

Gjør ikke alle stearinlys det?

Joda er helt enig med at dette punktet i seg selv kan være en god grunn til å stemple DNT som en organisasjon som ikke er opptatt av miljøet. Nå har det seg slik at jeg egentlig har en fot i begge leirene i denne debatten. Har vandret med telt oppe i fjellheimen i 35 år og kan med handen på hjerte si at søppel av alle slag inkl engangsgriller rundt alle stier og vann oppe på fjellet, ikke kommer i fra fjellvandrere som følger de oppmerkete stiene som går mellom DNT sine hytter. RYDD i egen leir før dere påberoper dere en miljøpris...

PaperCut:ser jo veldig spennden ut inreach men ut fra hva jeg leser er det her kun får "usa"? står hverfall priser får USA og cannada? venter i spenning på omtale

Det som nå blir definert som villmark (5km fra inngrep) er jeg helt enig om at vi bør verne, i de aller fleste tilfeller. Jeg foretrekker at vi ikke bygger nytt- men erstatter eller overtar eksisterende byggmasse. Altså hvor skaden allerede er skjedd, der kan vi gjøre det beste ut av det med en hytte til felleskapet.

Jeg er alltid på tur alene. Jeg og hunden min. Herlig! Ingen å "krangle" om rutevalg med, eller tidsbruk m.m. Folk som stiller spørsmål ved dette regner jeg med er folk som stort sett forholder seg til det turlivet de ser fra sofakroken. *pirke litt*

Aviser (NB: ikke nettaviser) har papir som isolerer glimrende! Rull ei avis rundt overkroppen under tøyet, og du kjenne hvor godt det varmer. Avispapir er også flott i fotenden av en sovepose, eller tullet rundt bena før man trekker på seg sokker. Eller bare som et ekstra lag oppå liggeunderlaget.