Vinnerliste

Det blir mye gjentakelse, og i år kunne jeg egentlig bare henvist til fjorårets turrapport. Nå er det blitt en tradisjon med en telttur i 1. maihelga. I 4 år har jeg nå tatt en vårtur inn i Fidjadalen med telt. Den faste teltplassen er litt inn av Månastødelen rett ved Huldrehaugane. I år var bjørka utsprunget nede ved parkeringsplassen og det ble mindre og mindre grønt etter som jeg kom lenger inn i dalen. Det var ikke snøflekken, og det virket som om det ville være et godt stykke opp til de første fennene. Jeg lurer på hvordan det er med fonna ved Fidjafossen… Hjemmover 1. mai var det sommerstemning i lia over Månvannet. Sola varmet og det var tørt i bakken og svetten randt. Det er egentlig litt underlig at times kjøring og to timers trasking er nok til å få fram villmarksfølelsen. Jeg ligger ofte alene på Blåfjellenden (selvbetjent STF hytte) og som ligger ennå høyere og lenger inne, uten å få den samme villmarksfølelsen. Å våkne - tidlig – med temperatur rett over null, ikke en sky på himmelen, med så vidt museører på bjørka, og med elva som bruser i bakgrunnen, må betegnes som en opplevelse vel verdt å ta med. Men det er ikke å legge skjul på at årene har gått, og det gir grunn til å filosofere over hvor mange år jeg kan få til slike opplevelser. Men dette året ble det i alle fall en skikkelig vårtur.

Inspirerende prosjekt og flotte bilder!

Jeg har hatt ca. 50 barmarksdøgn i dette teltet siden juni 2010 i allslags vær. Er svært godt fornøyd. Høyden og vekt var viktige faktorer for mitt valg. Har hatt et par småuhell med teltet. Helsport har vist svært god service når jeg har bedt om det. Anbefales.

Her er også ein test av teltet, riktignok frå 2009, men det har nok ikkje blitt dårlegare sidan den gang: http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article457383.ece

Hei Lf! Jeg er også ny på dette forumet, og har god erfaring i friluftsliv i streng kulde. Jeg hentet en Western Mountaineering Lynx GWS for en uke siden. Den posen vurderte jeg som en vår-høst-vinter pose, men tror den blir for varm i overgangen. Jeg har testet mange dunposer, men ikke WM-posene. Det burde jeg gjort. Disse posene her et loft som er helt utrolig. Ta kontakt med Outnet.no og kjøp en Bagder til 3900 kr, før jeg kjøper den. Den har god bredde, og holder tempen du er ute etter. Mvh PEREK

Flotte bilder! Fint at du deler med oss http://www.fjellforu...attach_id=46776 Jeg likte spesielt godt dette bildet. En ensom villmarking som sitter på en sten og tygger på ett eple mens han reflekterer over sivilisasjonen som raser forbi foran ham... Bra laget!

Har fulgt med på bloggen din, flott prosjekt. Skal ut i marka i morgen på en liten ukestur og prosjektet ditt er definitivt en inspirasjon. Kunne di sagt noe om ruta du gikk? --- I am here: http://maps.google.com/maps?ll=59.907108,10.781398

Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger, alle sammen! Turen ble gått til fots. Da jeg startet, var det aller meste av snøen allerede forsvunnet fra Sørmarka, noe tidligere enn hva som er vanlig. Etter halvannen til to uker, da jeg nådde Nordmarka, kunne jeg ha gått på ski og sleit litt med stedvis løs og dyp snø. Dette løste seg imidlertid da været ble kaldere og jeg fikk tidenes skareføre. I de nordlige delene av Nordmarka gikk jeg rundt på det som føltes som et planert, akkurat passe hardt dekke. Helt nydelig. Starta turen med to ukers proviant i sekken (vanlig tørrmat - havregryn, kokesjokkis, potetmos, saltpølse, sånne ting). Handlet etter hvert på forbipasserende steder (Grua, Asker, etc.). Hadde i utgangspunktet et mål om å ikke handle mer enn to ganger i løpet av hele turen, men endte vel med tre eller fire. Det er jo egentlig ingen grunn til å utsette seg for belastningen med å bære ekstra tungt, når man uansett må passere gjennom steder med matbutikker. Etter hvert har jeg også gått kraftig lei av havregrøt hver bidige turmorgen, så benytta anledningen til litt variasjon i kosten. Polarbrød med tubeost er usannsynlig godt etter tre uker med havre, melkepulver og vann. Rørende hyggelig at du har lest den to ganger, Trond! Det ligger mange arbeidstimer mellom de to permene der Takk for lykkeønskninger. Og, ja: Oslomarka er Oslo på sitt beste (selv om kanskje ikke alle innbyggere er like enig). Joda, det blir papir av denne turen også. "Snart" er et relativt begrep, men planen er at denne og fem andre, kommende turer i "det sørlige østland" (alle med utgangspunkt fra Oslo) skal ende i en bok i 2013 eller 2014. Kanskje blir det også noe artikler ut av det. Vi får se

Så herlig! Flotte bilder fra mange kjente og kjære steder. Gikk du på ski eller til fots? Hvor(dan) provianterte du?

Er enig med de fleste her. Selv begynte jeg å gå på fjellet alene som 12 åring og har siden fortsatt. Jeg er kansje den siste generasjonen (38 år) som gjorde det hjemme. Da jeg vokste opp var vi 3-6 stykker i samme aldersgruppe som gikk alene på fjellet. Vi trefftes som regel på ett av 4 fiskevann. P.g.a av dette er det naturlig for meg å gå alene, ingen setter store spørsmål ved det. Hjemme der jeg kommer fra er det naturlig i min aldersgruppe. Merker imidlertid nå når jeg bor litt lenger sør (Nord-Troms) at noen synes det er litt rart. Bodde i Trondhjem og der fikk jeg inntrykk at ingen (bare særinger) gikk på fjellet alene. Selv setter jeg pris på alle mine turer, der er ofte svært forskjellige: - Solotur: Jeg alene som gjør hva jeg vil. Går hvor jeg vil, sover når jeg vil, fisker når jeg vil. Velger rutevalg selv. Ofte når jeg er alene så blir det harde turer. Liker å presse meg selv, og slipper å ta hensyn til de som ikke er i like god form som jeg. - Familien: Er fint å ha familien med, samboer, unger. Se gleden i dem med naturen, fisk og fjellturer. Mine egoønsker da. Fisking og slikt er da som regel "satt bort!". - Kompiser: Disse turene er ofte svært forskjellige. Med noen kompiser er det seriøst, jakt, fiske, gåing. Mens noen andre er det alkohol og sosialt. Jeg vil ikke være uten noen av disse turkonseptene. Men om det bare blir turer med familie og kompiser så føler jeg for alenetur, hvor jeg får fisket og gådd langt og mye uten hensyn. Et ankepunkt er det at jeg sjelden treffer på folk på fjellet, bare av og til treffer jeg folk. Oftest en eller to, så og si aldri damer og bortimot aldri ungdommer. Nesten bare folk i min alder 35+++. Hva skjer her? Går ikke folk på fjellet mer? Eller går de kun på rødmerkede stier? Er de kunn opphengt av "ti på topp" turer? Av og til føles det som man er siste generasjon som kan finne på og gå 1 eller 7 dager på fjellet alene. Helst utafor mobildekning og så langt inn som andre ikke gidder/makter å gå. En liten avsporing kansje, men klarte ikke å dy meg. Og til trådstarter, er mektig imponert. Stå på, drit i andres meninger og stol på dine egne kunnskaper. Mestringsfølelsen, roen og gleden en får av gå alene skal en ikke kimse av. Selv pleier jeg å si at: Trives jeg ikke i eget selskap, så trives jeg neppe i andres heller.