Vinnerliste

Har Oslomarka like stort opplevelsespotensiale som andre, langt mer villmarkspregede naturområder? Fra 16. mars til 16. april gikk jeg inn for å gi barndomsskogen den ultimate testen: En måneds langsom vandring fra Sørmarka i sørøst til sydspissen av Hurumlandet i sørvest. Sistnevnte regnes riktignok ikke vanligvis ikke som medlem i Oslomark-klubben, men er en finfin siste etappe etter å ha passert gjennom Østmarka, Skjettenåsen, Gjelleråsen, Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Vestmarka og Kjekstadmarka. En siste, liten skål etter en lang og god middag. Turen skulle bli relativt upretensiøs. Målet var å være ute. Daffe fra bålplass til bålplass, se dagene komme og gå, fiske og ta avstikkere etter dagsform og værskifter. Stort sett alene, men med et par dagers velkomment besøk. Noen regler hadde jeg: Ingen netter skulle tilbringes innendørs og ikke en centimeter av turen skulle gjennomføres ved hjelp av motortransport. Men ellers, frie tøyler. Til å oppsøke både velkjente attraksjoner og gjemte perler. Og innfridde Oslomarka? Så absolutt. Til tross for at disse områdene altså ligger som nærmeste nabo til landets desidert største befolkningskonsentrasjon, er det lett å finne høydepunkter her. Store vernearealer med lenge urørt skog, fantastiske utsiktspunkter, dype juv og kløfter, langstrakte åser og vann hvor du kan sitte på stjerneklare netter uten å høre annet enn fuglenes vårsang og lav bekkesildring. Oslomarka er faktisk en god del større enn villmarker som Børgefjell og Femundsmarka, og selv om den ikke har like store sammenhengende ødemarker, er det mer enn nok plass her til å finne områder der du knapt møter andre mennesker. Dette gjaldt særlig på denne årstida, i slumringsrommet mellom ski- og vandresesongen. En fyldig turrapport fra eventyret ville blitt monsterlang. Derfor tenkte jeg å stoppe omtrent her. Men siden ett bilde visstnok sier mer enn 1000 ord (uten at det noengang er fastslått nøyaktig hvor mye mer), sier kanskje denne serien mer enn 40 000: (bilder med bildetekster ligger forresten her: http://manepe.no/osl...lomarka-turmix/ )

Stående applaus! Flotte bilder, godt skrevet og turmålene dine er helt etter min smak - ikke noe mas om lengst, raskest, brattest eller tyngst - bare leve turlivet.. Gratulerer

Vel, jeg syns canis.no er fult av fjortiser som har lest masse om hund, men ikke kan en dritt og ikke har noen praktisk erfaring med å bruke eller trene med hund. Et forum med litt flere flinke hundefolk er hundesonen.no, men det er ganske mange som mener mye uten å vite der og Men der kan man oftest få hjelp av folk som faktisk har brukt hunden sin også.

Flotte bilder, Manepe!

Ai ai! Litt av en tur du må ha hatt! Mye Tidemand og Gude over de bildene. En skal ikke langt for å ha det topp!

Veldig mye flotte bilder!

Norrøna trollveggen warm2? Bruker denne selv og synes den fungere meget bra. Bonus for bra høyde på halsen

Den var fin! Blir å følge

Dødslangt

Hva med å kjøpe en pose uten membran, og ha med en grevlingpose eller lett fjellduk i tillegg? Det gir jo mulighet for variasjon etter forholdene

Da har jeg også vært på Liatinden i sommer. Gikk opp fra Vassvatnet i etterhvert tett granskog før det ble levelig opp mot foten av fjellet. Valgte en litt annen rute enn Kolskog da jeg valgte å legge igjen tauet halvveis opp. Fulgte den gamle stien til en bratt hammer hvor stigen hadde stått ( de er sagd ned og fjernet nå, man ser fremdeles festene.gå til venstre. Den biten opp mot antennefestet besto av lett klyving, noe løst. Vel oppe på antennefestet valgte jeg å gå til høyre for da betongen "okkuperer" hele ryggen, og det er noe vrient å komme rundt. Siste hammer opp til toppen var den vanskeligste, her sikret Kolskog ( med rette). Jeg måtte helt ut til venstre og "klatreklyve" langs kanten og opp til et flatere parti hvor det går greit opp til toppen. Som alltid var det nesten vanskeligere å komme ned hammeren enn opp. Anbefales kun på tørt føre og det kan også være en fordel å "øve" inn flyttet over cruxet først. (markert med rosa på bildet. Fant kilene som Kolskog satte på rapellen, trygge kileplasseringer.