Vinnerliste

Lille frøkna har i lengre tid vist stor interesse for å gå turer i skog og mark. Så nå i helga tok vi mål for oss å bestige Ringsakers høyeste punkt. Tuva på 1090meter. Turen ble bestemt torsdag kveld og vi satte kursen opp på hytta lørdag. Det skal benevnes at hverken far, datter eller markus turkamerat har vært de ivrigste turfolkene tidligere. Noe en kan se ut fra planleggingen av turen. Vi reise opp alt for sent lørdag til at vi skulle ha en realistisk mulighet til å komme oss opp de 300 høydemetrene og 7-8km turen er på. Så det ble en kort tur på bena lørdag, men vi koste oss. Så skulle vi gjøre et forsøk søndag. Dæven det var faktisk en del snø, blaut snø, tung snø. Og far må nok innrømme at Marias mor hadde rett i det hun maste om lengre skistaver før i vinter. Det er ikke lett å gå i motbakke med alt for korte staver, så Markus og jeg måtte fungere som skiheis i oppoverbakkene. Sliten blir en og på tur, så når vi omsider kom oss opp til Øyungsvannet slo vi rast og grillet pølser. Vi kunne skimte Tuva en 4-5km foran oss eller vi tror vi kunne skimte Tuva. Slo da fast at vi nok venter til snøen er borte før vi tar med oss Maria dit opp. Men alt i alt hadde vi en kjempetur i vårens fineste vær, hvit snø, knallblå himmel og en sol som strålte om kapp med en nybakt verdensmester Maria var meget fornøyd med å få vist at hun var så god til å gå på ski, og hun fortalte oss flere ganger at hun nok skulle klare å gå opp til Tuva. Så dit må vi senere i sommer. Lyst til å vekke naturgløden i henne enda mere, få henne glad i fjell og natur. Og kanskje en topptur opp på Galdhøpiggen i juli kan være en liten gulerot i så måte. Så om det ikke ble den lengste turen i distanse, kanskje 5km totalt, ikke den turen med flest vunnede høydemeter eller beste utsikt var det en begynnelse. Og jeg må si jeg er imponert over utholdenheten til ei lita jente som ikke har rukket å fylle 5 år. Markus og Maria lørdag på hytta. Vi skal ut på tur igjen ja. Men kom gjerne med tips om hvordan en bør legge opp ting når en skal ha med seg små i fjellet. Selv tror jeg at toppturer er lurest når de kan gå på bena, og at en må sette av god tid til noen raster og innhenting av krefter. Gode fjellsko for småtasser hadde og vært veldig fint å bli tipset om. Og min frøken elsker Mariekjeks, men det bør vel benyttes en annen som er mere næringsrik?!

For å finne seg gode fiskevann må man av og til ta sjansen å dra på pionerturer for å teste ut nye vann. Jeg og Magnus Børseth dro på en slik tur og testet ut to vann som vi hadde tro på. Vannene ligger ganske nært hverandre så det var ingen problem å få testet begge samme dag. På vei opp til vannet For å komme opp til vannene måtte vi gå et stykke på ski, men i det fantastiske vinterværet vi hadde var det rett og slett bare deilig. Da vi kom fram til det første vannet ble vi enige om å sette ut pilker på mange forskjellige steder for å få testet ut hvor fisket var best. Vi satte ut 4-5 bruk hver og det gikk ikke lang tid før den første fisken var på kroken. Det var en feit ørret på halvkiloet som hadde bitt på hos meg og vi kjente at optimismen steg kraftig umiddelbart etter fisken lå på isen. Like etter lå to litt mindre ørretter også på isen, og da Magnus bare minutter etter det igjen dro opp nok en ørret på halvkiloet var vi ikke i tvil om at turen allerede var en suksess. Dagens første Etter den gode starten satte vi oss ned og tok oss en velfortjent lunch og kaffe. Det smakte nesten like godt som fisket, men da mat og drikke var inntatt var vi raske ut på isen igjen for å sjekke brukene. Lunchpause Nå var det merkelig nok ikke nok ikke nå særlig med fisk på krokene og vi bestemte oss for å ta en skitur opp på en topp for å sjekke utsikten. Derfra så vi ned på det andre vannet og fant ut at vi skulle dra ned og ta opp noen av brukene for å prøve dette vannet også. Flott utsikt Da vi kom ned og skulle hente brukene så vi at det var fisk på og Magnus kjente umiddelbart at dette var snakk om fisk av stor størrelse. Da han etter noen minutter fikk fisken opp ble det jubel på isen. Det var en fantastisk fin ørret på hele 1,3 kilo og vi var begge i ekstase over fangsten. Det var ikke tvil om at vi hadde funnet gull.. Magnus med ørret på 1,3 kilo Etter at vi hadde jublet ferdig tok vi turen til det andre vannet for å teste dette ut. Dette vannet er noe mindre og vi borret fire hull på forskjellige plasser før vi satt oss ned og fikk i oss mer næring. Etter en time uten napp konstaterte vi med at dette vannet var fiskefritt og bevegde oss tilbake til godvannet. Der nede sto det på nytt fisk på og denne gangen var det jeg som hadde fått storfisk på. Det var en ørret på 0,7 kg og ikke lenge etter dro Magnus opp nok en halvkilos ørret. Vi hadde rett og slett funnet et ørreteldorado!! Nok en flott ørret Vi fikk sløyd all fisken som alle var røde og fine i kjøttet. Fornøyde pakket vi fangsten i sekkene og satte kursen hjemover etter en dag som vi knapt kunne drømme om å få. Noe av fisken havnet i fryseren, men det ble selvfølgelig fersk ørret i panna også Grunnet at dette vannet ligger er ganske lett tilgjengelig og ikke er så stort velger jeg å ikke avsløre hvilket vann det er. Det er desverre nok av eksempel der små vann har blitt utfisket av folk med garn. Videoer fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no

Sommeren 2007 gikk jeg, Runar Danielsen, og Kristian Sarre en fjelltur fra Sitas på Skjomenfjellet. Vi startet turen på norsk side av Sijdasjavrre og satte kursen vestover mot Langvatnet. Planen var at vi skulle ha første overnatting i ei lita hytte der. På vei mot Langvatnet stoppet vi ved noen små vann for å teste ut fiskelykken, men det var tidlig i juli var det bare små åpne råker i vannene og fisket ble dermed resultatløst. Kristian Sarre og hunden Stegg Da vi ankom hytta ved langvatnet tok vi straks turen ned til vannet for å teste fiskelykken. Det var desverre dårlig med napp, så etter ei stund lot vi bare stengene ligge ute med mark og bunnsøkke, mens vi lagde middag nede ved vannkanten. Undertegnede la i tillegg 6 boksøl ned i vannet slik at vi skulle få oss kald øl til kvelds. Etter middag og fortsatt uten napp fant vi plutselig ut at vi heller skulle gå et stykke til før vi slo leir for natten. Langvatnet er et enormt stort vann og vi tenkte at det kanskje vare lettere å få fisk i et mindre vann. Etter en kikk på kartet bestemte vi oss for å gå til Kobbvannet. Det så ut som et passelig stort fiskevann og i tillegg var det en spennende elv som vi kunne fiske i på veien dit. Vi pakket dermed sakene og satte kursen mot Kobbvannet. Jeg og Runar i fint driv i godværet. For å komme oss til Kobbvannet måtte vi først ta østover langs Langvatnet før vi måtte vade over elva som kommer fra Forsvantnet. Deretter var det bare å følge elva nordover mot Kobbvatnet. Været var nydelig så det var fint å gå selv om noe av turen gikk i rotten snø. Vi prøvde litt fiske i elva oppover, men det begynte å bli sent så vi gikk ganske radig til vi kom fram til selve Kobbvannet. Litt irriterende var det at jeg underveis kom på at de eneste 6 pilsene vi hadde med på turen fortsatt lå til kjøling i Langvatnet. Så hvis noen tar turen dit så kan det hende at det ligger noen iskalde pils å venter i vannkanten:) Vel framme ved Kobbvatnet slo vi leir og fikk slått opp teltet. Det var flott vær og lite innsekter så det var strengt tatt ikke nødvendig med telt, men noen mørke skyer som kom mot oss i horisonten gjorde at vi valgte å slå opp ytterteltet. Vi fikk i oss litt mat og fikk servert noen brune drinker av Kristian før vi la oss inn under teltet og sovnet. Neste morgen våknet vi til nydelig vær og etter å ha inntatt frokosten testet vi ut fisket. Det var for det meste is på vannet, men ved elveutløpet var det en ganske stor råk som vi fisket i. Fisket var desverre dårlig og det gikk ikke så lang tid før vi bestemte oss for å pakke sammen og gå videre. Før vi gjorde det fant jeg og Runar, som de villmarkingene vi er, ut at vi skulle ta oss et bad i råken. Kristian syntes imdlertid ikke dette var en god ide og valgte å passe leiren:) Godt med et forfriskende bad:) Da vi var ferdigbadet satte vi kursen videre. Vi hadde bestemt oss for å gå til elva som renner mellom Søndre Bukkevatnat og Geitvatnet. På veien dit stoppet vi flere ganger å prøvde fisket i den fine elva som renner mellom Geitvatnet og Kobbvatnet. Det var mange fine plasser å fiske, men fisken lot fortsatt vente på seg. Jeg prøver fiskelykken i elva. Da vi kom fram til fram bestemte Kristian seg for at han skulle gå ned. Han hadde en del forberedelser i forbindelse med en barndåp og tok turen ned til Råndalen hvor han ble hentet. Jeg og Runar hadde ingen planer om å dra ned, og da vi hadde tatt farvel med Kristian satte vi i gang å fiske. Etter flere timers fiske med både sluk, spinner og mark slo endelig fiskelykken til. Seint på kvelden tok ei flott røye på ca 1.5 kilo tok endelig til vett og bet på. Gleden var stor og vi kunne ta kveld med vissheten om at det var muligheter for mer fangst her. Nemi poserer med stor-røya. Ingen tvil om at det er glede i øynene på Runar:) Innsektene hadde ikke våknet fra vinterdvalen, midnattsola skinte og når det i tillegg nesten ikke var en sky å se på himmelen kunne vi bare legge oss i posene og sove ute i guds frie natur. Dagen etter våknet vi til nok en dag med flott vær. Vi var fri for brødmat, så til frokost ble det kokt røye. Maten smakte himmelsk og kokt røye er virkelig å anbefale for den som ikke har prøvd det. Røya på kok:) Etter frokost og den obligatoriske morgenkaffen var vi i gang med fisket igjen. Det var så varmt i været at vi kunne stå å fiske i bare bokseren og etter noen timer med fiske hadde vi igjen fått røye på kroken. Fasiten var to fine eksemplarer av Salvelinus Alpinus. Stolt fisker:) Fornøyd med fangsten tok vi en liten tur bort mot en flyvinge som stammer fra 2. verdenskrig. Den ligger ved Bukkevatnet. Der fikk vi, som mange andre før oss, risset inn navnet vårt. Vel tilbake i leiren koste vi oss med god mat og bare nøt naturen og det gode været. Vi fisket også mer, men det ble ikke flere røyer den dagen. Gutta nyter livet:) Da kvelden kom kunne vi igjen bare legge oss i posene under åpen himmel. Været var litt mer skyet, men det var ikke nå fare for nedbør, så vi kunne trygt lukke øynene og ta oss en velfortjent hvil i natten. Neste morgen pakket vi sammen å satte kursen hjemover. Vi planla å ta turen mot Sennvantnet hvor vi visste at to kompiser var på hyttetur. Været denne dagen var også nydelig så det lå ann til en varm marsj. Klar for avgang til Sennvatnet. Turen fra Geitvatnet til Sennvatnet var lang og tung, men et forfriskende bad på veien hjalp på. Utpå kvelden var vi framme og Ståle og Ken Eirik som var ved hytta serverte oss kald pils når vi ankom. Vi koste oss resten av kvelden med god mat og drikke i godt selskap. Litt fiske ble det også med noen flotte ørretter til fangst, men mesteparten av kvelden slappet vi bare av med noe godt i glasset. En flott avslutning på en flott tur.. Flere bilder fra turen ligger på www.turopplevelser.blogg.no

Her er en video fra en tur Coni og jeg hadde til Gaustatoppen. Været var strålende. Føret var vanskelig, men gøy - hard skare med noe gjennomslag. Turen ble gjennomført på klassisk kort og smalt rando-utstyr. Coni hadde glemt jakken sin, og kjørte derfor i en flytevest - kanskje det var det som ga han den ekstra flyten nedover? http://youtu.be/HexOdP-HIzA

Kan jo se Touching the void