Vinnerliste

Mykland-Saurdalsvatn-Flekevatn 19-22.april Vi snakker nå april og en etterlengtet tur til Froland står for døren. Torsdag 19.april møtes fire brødre og to svogere opp i nydelige omgivelser. Torsdag: Torbjørn og jeg som har kjørt fra Sandefjord, treffer de langreisende fra Stord, Jostein og Dag ca kl 16 ved Ytre Lauvrak. Herfra går turen til Saurdalsvatn der vi skal ha campen. Det første vi gjør er og sette opp lavoen og teltet. Når de er oppe henger vi opp tarpen nede ved vannkanten for å ha noe og trekke under om de skulle sige på noe regnvær under matkosen. Etter de praktiske tilrettelegelsene er unnagjort, er det bare og komme seg i kajakken og starte morroa. Jeg legger ut først med samme sluken jeg hadde god resultat med i fjor. 200m fra lang passerer jeg en holme, og midt i sundet der hogger noe i snøret. En sprelsk og hissig ørret blir forsiktig sveivet inn og blir trygt tatt hand om av fiskeren, altså meg. Vekta ligger på 700gr. Showet er i gang. Jeg jubler vilt og hører samtidig at det jubles på land. Torbjørn har tatt sitt første kast fra land, og tradisjon tro biter det. En stor abbor på 6-700gram hales inn. Standarden er satt. De to brødrene min fra Eiker bygdene kommer litt seinere pga jobb. Ryktet om fiske er spredd som ild i tørt gress og gutan er i fyr og flamme. Hehe brenner godt her gitt. Like før eikerguttane kommer til leiren, hører vi et riflesmell. Etter en liten stund kommer to bekjente av Anders ned og viser en bever de hadde skutt. Utrolig hyggelige folk her nede det må nevnes med understrek. Vi tar kvelden med skepsis i tankene ang været i fredag. Mld før vi dro var relativt mye nedbør i form av regn og sludd. Jeg våkner ca halv seks neste dag av en lyd som ligger mitt villmarkshjerte nært. Lyden av orrfugl leik på myra 40-50m bortenfor lavoen. Anders og jeg sniker oss ut i håp om å få en nærfoto av de men er ikke lett å gå stille i tørr lyng. 4-5 orrhane forsvinner. Vi går en liten runde og får se to røyer som stikker. Perfekt start på dagen og en positiv overraskelse at disse vakre fuglene fryder oss med sitt tilstedeværelse. Dagen går med til fiske og padling. Vi som var her i fjor viser stole fram denne perlen vi oppdaget i 2011. Sola skinner bak lett skylag men vinden lager en kjølig stemning over vannskorpa. I kveldinga forflytter jeg meg ned i Flekevatn som er bare noen hundre meter unna. Her blir det mere ørret i stor og fin str. I 19 tiden samles gjengen til kveldsmat. Anders har medbrakt lokal elgsteik som tilberedes med kokte gulrøtter, poteter og rødvinssaus. Tenker flere av dere ble rimelig våte i munnviken nå ja.... Meeeeget godt . Sovnet lett den kvelden god og mett. Våkner lørdag til samme hvesinga på myra. Orrfuglen er ute og spiller. Jeg la fra meg kajakken i Flekevatn kvelden før og russler bort dit i 5.30 tis og tar meg en lang og rolig fisketur men jeg nyter synet av sola på vei opp og den utrolige stillheten på vannet. I trærna rund høres et yrende fugleliv som kan få noen og en hver til og bli myk i hjarterota. Etter et par timer her padler jeg meg ned ttil Saurdalsvatn for og ta mat. Tar ei lita padlestripe her før jeg går i land. Da kommer jeg over orrhaner som er i starten på spillinga. Flott syn... Etter frokost drar vi alle mann alle bort til Flekevatn og fisker der. Det biter og biter stor ørret. Alle mann får fisk. Alt fra 550gr til 1kilo. En strålende avsluttning på dagen med blankt vann og god stemning blandt gutane gjør ikke veldig vondt nei. Vi nyter kvelden fullt ut før vi kubber i halv tolv. God mat og drikke fikk vist guttene til og hikke. Nesten... Som nevt før er det visse tradisjoner på disse turene. Den ene er at tobben får fisk på første kastet, og den andre er regn og sprutvatn hjemreisedagen. Det øser ned i form av sludd og regn. Vi pakker bilene og får vite at det er avtalt en tur innom en haglebane på hjemover. Der har en kar stilt opp med 6hagler, 1000 lerduer og 1000skudd. Snakk om gleden bredte seg bland karene. Vi får en kjempe opplevelse der med mye treff og mye bom. En utrolig avslutning på turen. Vil spesielt rette en stor takk til vår venn på haglebanen som stilte med utstyr og ikke minst Anders for den fortrefflige steika han hadde medbrakt. Takk til våre venner i Froland som stiller hytter (vi takket nei og bodde i telt)og vann til disposisjon for en gjeng fiskeglade villmarkinger fra det ganske land. En film fra turen er under opprulling. Der kommer det jubelsener fra fiske og mange flotte bilder fra turen. For mer bilder og info om mine turer sjekk ut : http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/

Spør du meg er det farligere i Oslo sentrum på kvelden enn i villmarken!!!

Jeg har fått mange reaksjoner på mine aleneturer, spesielt de som inkluderer telt. Kvinner reagerer med "tør du virkelig???", mens menn stort sett synes jeg er tøff. Selvfølgelig er det en risiko knyttet til det å gå alene. Det fikk jeg en ubehagelig påminnelse om den gangen jeg ramla og slo meg gul og blå. Heldigvis ingen brudd, men jeg var ganske forslått, så jeg forstår for såvidt opphavets ønske om at jeg ordner meg med en Spot. Venninners "At-du-tør-påstand" handler mer om redsel for å være alene og redsel for hvem man kan komme til å møte alene på fjellet (les: skumle menn). Da pleier jeg å svare at det er farligere å ferdes i midtbyen alene enn på fjellet. De ser logikken i påstanden min, men skjønner likevel ikke at jeg tør. Ja, ja... dem om det. Jeg driter langt i hva andre måtte mene om meg og mitt friluftsliv. Så lenge jeg trives alene på tur, så går jeg alene på tur om jeg ikke får med meg venner eller kjæreste. Livet er for kort til å sitte i sofakroken og vente på at noen vil bli med på tur!

Jeg går så og si alltid på tur alene, også sammen med venner(?). M.a.o. så kan det hende at jeg og mine kamerater drar til det samme fjellet, men vi går ikke sammen og den samme turen, men velger å oppleve vår "egen kino" uten å bli forstyrret av hverandre. At andre stiller spørsmål om dette har jeg forlengst sluttet å bry meg om, fordi det aner ikke hva jeg snakker om allikevel. For dem er hele opplevelsen å være sammen med andre, mens det for meg når jeg er i naturen handler om at jeg alltid får de beste opplevelsene når jeg og mine sanser opplever turen alene. Synes det virker som om du også opplever det slik, og kan bare unne deg den egenskapen også, i stedet for å være begrenset av at du MÅÅ ha med andre for at det skal gi mening. Når det handler om at ting kan skje, så tar jeg det med stor ro. Jeg vet jeg skal dø en dag og tar det også med stor ro. Om det hender fordi jeg vandrer i fjellet og ulykken skulle være et faktum, vel, så er det slik jeg velger å ha det - leve et liv uten begrensninger og friheten til å leve meg inn i naturopplevelsene uten å være spekket med alle mulige duppeditter i tilfelle ditt og datt.