Vinnerliste

Det ble nok en gang fantastiske Porsanger i helgen. Variert område med alt fra snøkledd høyfjell til lune furuskoger. Det ble også en variert helg der flere forskjellige gjøremål skulle få plass i kalenderen for langhelgen. Helsport Finnmark Lavvoen og Helsportovnen skaper den luksusen man tenker man fortjener Ellers rakk jeg å lete etter fugler med hvite vinger. De begynner bli ganske hvite ellers også og de få jeg fant frem til satt og gjemte seg der ikke alle sneflekkene hadde tint bort. De stoler ikke helt på kamuflasjen likevel og lettet langt utenfor skytehold. Ellers ble det både tid til litt padling og fotografering. Nøtteskrikene var forholdsvis aktive og mindre sky enn forrige helg og etter gjennomgang av flaggspett-bildene fra forrige helg ble jeg klar over at jeg tenkte motivet også ville gjøre seg på høykant. Heldigvis ble det skyfritt noen timer på lørdagen mens solen stod rett plassert og jeg hadde lært et par triks fra forrige helg slik at jeg fikk tatt bildet på ønskelisten.

Mer ikke Norge/ikke villmark, og i samme nord-østlige hjørne av Sveits som mitt siste innlegg i denne tråden. Turen i går var i Alpstein-gruppen, men denne gangen "jukset" jeg ved å ta taubanen fra Frümsen opp til ryggen, og startet dermed turen på 1860 moh. Værmeldingen ga utbredt "Hochnebel" med en øvre grense på 1000m og sa at den hardnakket ville forbli mange steder det meste av dagen. Dette betydde at de i lavlandet som ikke kunne ta en dag fri fra jobben, måtte forbli i "suppen" hele dagen. Over tåken var det blå himmel, solskinn og ingen vind – perfekte turforhold. Screenshot av kartet viser den tegnede linjen på turen, ikke .gpx-filen, siden Garmin min blir gal når jeg kobler den til Macintosh (mange parametere endres og "Logg spor til datakort" ble slått av). Turen var på 14 km, startet ved Stauberenkanzel 1860m og sluttet i Wildhaus 1090m. Høyeste punkt var Mutschensattel på 2069m. Utsikt fra Stauberenkanzel, sør-østover over den tåkefylte dalen i øvre Rhinen mot den lille fjellnasjonen Liechtenstein (til venstre), som med 160 km² er et av de minste landene i verden: En vidvinkelvisning fra samme posisjon: Utsikten rett vest fra ryggen. Bildet er litt overeksponert for å få frem detaljene i skyggene. Pyramiden i midtre skyline er Altmann 2435m og den andre pyramiden lenger til høyre og i bakgrunnen er Säntis - den høyeste toppen i Alpsteingruppen på 2502m: Den imponerende kjeden Kreuzberge (Chrüzberg på kartet) stiger over Rhindalen: Fjellshytta Bollenwees ved foten av fjellformasjonen Hundstein: En annen utsikt over Bollenwees fra Saxerlücke (pass): Saxerlücke 1662m. Min videre rute går via Mutschensattel til Wildhaus: Utsikten østover fra Saxerlücke, ser inn i den østerrikske provinsen/delstaten Vorarlberg: Utsikten tilbake mot starten av turen. Stien kan sees sikk-sakk ned til Saxerlücke: Kreuzberge/Chrüzberg på oppstigningen til Mutchensattel. Igjen, jeg har overeksponert dette da forgrunnen var i dyp skygge: Utsikt over hele Kreuzberge-kjeden. For mange år siden krysset jeg skyline av denne ryggen alene. Klatringen er ikke vanskelig, men man trenger selvfølgelig et tau for de mange rappellene: Den videre ruten ned fra Mutschensattel 2069m til Wildhaus 1090m. Churfirsten-gruppen der jeg turnerte sist lørdag kan sees tydelig til venstre i mellomdistanse, i sørvestlig retning: Den bratte nedstigningen gjennom Flüretobel: Fra de siste bakkene over Wildhaus, med utsikt over byen Eschen i Liechtenstein som nesten kan sees titte gjennom disen:

Ikke Norge, og definitivt ikke villmark – men pittoresk, likevel. Denne dagsturen i går i Churfirsten var bare 15 km, men med 760m stigning og 1300m (for det meste bratt) nedstigning. Start ved REHA-klinikken på Walenstadtberg (967m på kartet), som ble nådd på bare to timer fra huset mitt med kollektivtransport. Turen slutter ved Walenstadt stasjon, 426m: På veien ovenfor REHA-klinikken (opprinnelig et tuberkulose-sanatorium). Walensee er dekket av et lag med "Hochnebel" (daltåke): På oppstigningen til de høyere bakkene: Østover etter Schrina-Obersass (1726m på kartet) mot Tschingla, 1529m: Spiser du dem ………….eller røyker du dem? Midt på ettermiddagen. Himmelen har overskyet og tåken har lettet fra Walensee:

Ble en meget flott turdag på Lifjell i går, lørdag 26. oktober - Nå er det nok ikke lenge før frosten og snøen kommer for fullt der oppe, så dette kan ha vært min siste Lifjell-tur i år. Men har ikke gitt helt opp enda, kan hende man kan ha flaks og at snøen holder seg borte en stund til. Turen ble avslutten med en god middag på Aarnes Kafeteria (ved Gvarv) på vei hjem. - 16km / 4t 50min. (Kun bilder med mobilen denne gang..) Snotjønn: Kanskje årets siste lunsjpause ved favorittplassen på Øysteinnatten: Utsikt ned til Storsteinstjønna og Skrubbelinuten i bakgrunnen: Isen begynner å legge seg i kantene av vannene, her ved Skardtjønn: Nedover Oksladalen, med Langetjønn nederst: Langetjønn, ser tilbake opp Oksladalen: Rundtur rundt Sandtjønn: Flott sted å ha pause: Andre enden av Sandtjønn: På vei ned mot Oksladalen igjen: Lavtskydekke/tåke som dekket hele Bø og nedover Norsjø, helt ned til E18. Dagens rute, gikk mot klokka.

Regnfulle dager på sørlandet, men ble en søndagstur til Havrefjell og Ormfjell mens det var meldt oppholds. Og Yr hadde jaggu rett, oppholds hele turen, og begynte å regne igjen rett etter jeg satte meg i bilen og kjørte hjemover... Denne gang fikk jeg med meg ei turglad og entusiastisk jente også, det skjer ikke så ofte Dog lånt av min mor, og første gang det bare var oss to på tur. Gikk over all forventning. Hjelper med godt trent, snill og lydig hund.

En virkelig flott tur i heia. Dette året har det vært en lang sesong for fot-turer inn til Blåfjellenden. Det ble en tidlig start. Alt 18. mai var jeg på tur innover. Fortsatt med snø og is, men det var helt greit ¨komme inn til hytta. Jeg var ikke alene i flott vær, og det kom folk fra mange steder. Den siste turen, før vinteren tar over, går som regel i månedskifte oktober/november. Sist jeg var innover, var jeg svært usikker på om det ville bli flere turer dette året. Denne uka mente både yr og storm at det ville være varmegrade, lite vind og ingen nedbør både mandag og tirsdag. Det burde så avgjort være mulig å komme inn en gang til før snø og is gjør det vanskelig. Det er folk som går innover selv om det er frost. Det er ikke helt noe for meg. Balansen er ikke som den var og det er heller ikke like kjekt å ta ut i dårlig vær. Jeg satset på en tur til. Værmelderene mente det ville være tåkeskyer og lite sol, både mandag og tirsdag. Hjemme lå tåka som et lokk over landskapet, men ikke langt inne i landet ble det blå himmel, og oppe i Hunnedalen var det ikke antydning til skyer. Blå himmel og sol var det som møtte meg, men sola sto lavt og mye av stien lå i skyggen av fjellet. I gore-tex jakke med bare en ullbluse under, var det ørlite kaldt starten, men oppover bakkene der sol fikk tak ble det varmt. Jeg lurte på hive av jakken, men gadd ikke. Jeg åpnet jakken i front og trakk ned glidelåsene i buksa, men fortsatt svettet jeg. Oppe i høyden fikk jeg trekken (Det blåste ikke mange meter i sekundet) midt i mot, og glidelåsene kom fort opp og jakken var plutselig helt nødvendig. Nede i hytta var det 7 grader inne og solskinn utenfor. Etter å ha hentet både vann og ved, fyrte jeg opp ovnen, men trakk bort på terrassen utenfor hovedhytta. I sola var det helt greit å ta en skikkelig pause med varm te og mat. Jeg fant et pledd og hadde det rundt meg. Det var ikke direkte varmt , selv om sola skinte. Det ble en flott stund i eget selskap. Terrassen på hovedhytta har virkelig flott utsikt nedover Fidjadalen og det er mange som synes utsikten er verdt hele turen inn. Jag satt til sola gikk ned bak fjellene nede i dalen. Etter bålfyring i et par timer, var temperaturen inne så vidt over tyve grader, og det hadde gått med en sekk ved og vel så det. Det ble fyring ut over kvelden for å holde varmen. Sola forsvant i firetiden, men først litt før halv seks var det mørkt ute. Jeg var ute i et nødvendig ærend i løpet av natta, og da var det fortsatt varmegrader. Da jeg sto opp, var det ny is på pytten utenfor. Temperaturen var nesten fem grader, og jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok ut mot Hunnedalen. Det var en helt annen verden ute enn det værmeldingen hadde ment jeg ville få. Sola skinte – lavt – fra blå himmel. Det var ikke et vindpust. Pytten – der den ikke var dekket av is, lå speilblank. Det var virkelig flott, og jeg så fram til turen over heia mot Hunnedalen. Problemet var at temperaturen sank fortsatt, og var rundt null i skyggen. Gangveiene var dekket av is og spinnglatte. Det gikk sakte i bakken, men oppe i høyden der sola hadde fått tak, var det tørt og greit Det ble egentlig en fantastisk tur over heia. Vannene lå speilblanke eller med et tynt islag. Sola skinte. Inne i skyggen var det mørkt – kontrasten var stor. Det ble en del stopp for å ta bilder. Det er sjeldent så pass bra vær så sent på året, og her var det bare å ta for seg. Jeg glemte is og glatte forhold på veien over heia, men i skyggen langs det nederste Fossebekktjødnet, fikk jeg en litt ubehagelig opplevelse. Det var is i stien – som ikke viste, og jeg skled nedover. Nede ved bilen var det bare så vidt over null, men heldigvis var veien klar, og selv om jeg fortsatt har sommerdekk, gikk turen mot Byrkjedal greit. Høsten er over og det nærmer seg vinter.

Fra en nylig overnattingstur med minusgrader, nordlys, bålkos og avslapning.

Skikkelig vinter lar fremdeles vente på seg i fjellet desverre. Etter å ha skrollet i kartet lenge og fundert på hvor helgeturen skulle gå ble jeg ganske fornøyd med å ha landet på Gaustatoppen, som jeg egentlig hadde glemt litt bort. På sommerstid er det et mareritt av et folkehav opp fjellet, men med både kaldt vær og en del vind på horisonten måtte det jo være noen gode muligheter. Tur/retur Gaustatoppen er jo fort gjort på noen timer, men jeg ville gjøre en telttur ut av det. I utgangspunktet hadde jeg litt lyst til å finne en teltplass oppe på fjellet, men en heftig vind på værmeldingen natt til søndag gjorde at jeg heller teltet nedenfor, ved Lille Stavsronut både fredag og lørdag. Sent fredag kveld var det ikke overraskende nok folketomt, så jeg valgte den flate sletta ~150m fra men godt synlig fra stien og i ganske OK le for den værste vinden. Selve turen opp og ned toppen traff jeg perfekt lørdag morgen, med kjølig temperatur (kanskje -8 -10 et sted på toppen), og nesten vindstille med litt sol. Fornøyd med 1,5 time opp med 19kg sekk! Turformen begynner å falle på plass etter en litt dårlig periode med sykdom og lite trening. Det var en del folk på vei opp til toppen når jeg var på vei ned, så da valgte jeg en teltplass litt lenger bortenfor og mye mer eksponert for vinden enn første leirplass. Med værmelding opp på 20-tallet i vindkastene og bare 5-10min gange fra bilen ville dette bli en god vindtest av Nortent Vern 1-teltet som jeg frem til nå egentlig ikke har fått testet i skikkelig vær. De første timene når været begynner å komme inn er alltid litt nervepirrende og man sover ikke kjempegodt. Hoveddøren led litt av "zipper creep" som jeg aldri har opplevd på noen av Fjallraven-teltene mine. Litt lurt tenkt så plugget jeg glidelåsen for hoveddøra og den andre døra ned i bakken på innsiden med en teltplugg. Etter hvert som jeg så at teltet holdt godt uten "hjelp" sovnet jeg plutselig noen timer, helt til jeg våknet av noe veldig blafring, uten at veggen i fotenden ikke var trykket inn lenger (mao mindre vind). Den ene pluggen jeg brukte til å plugge ned dørene var visst ikke så godt plassert, og det endte med at begge dørene hadde gått helt opp, siden den ene døren dro opp den andre da de hang sammen i pluggen 🙃. Godt jeg fant ut av dette i et relativt rolig vindu, for like etter kom den kraftigste vinden hittil for natten. Klok av skade ble nå dørene plugget hver for seg ned i bakken, og med litt mer vinkel denne gangen. Jeg er egentlig overrasket over hvor stødig teltet stod i vinden og hvor lite stengene flekset, spesielt når jeg gikk ut for å pakke det ned og knapt klarte å stå stødig på benene selv. Jeg har en anelse om at orginalstengene og de korte orginalbardunene ikke hadde gjort det like bra som de custom DAC-stengene og lengre bardunene jeg bruker. Å pakke teltet ned uten å ødelegge noe ble et lite stressmoment i forhold til tunneltelt siden det plutselig blir veldig mye krefter fordelt ujevnt på stengene, men det gikk omsider ok - Uten at jeg har tatt en grundig sjekk av stengene enda. Vel pakket sammen og nede ved bilen i 06-tiden i dag var det deilig å smelle igjen døra og endelig oppleve stillhet. Burde tatt med ørepropper! IMG_0693.mov

Nettopp tilbake fra en liten uke i Dividalen. Mye snø av den bløte tunge typen fra bjørkeskogen og opp, så holdt meg mest i furuskogen. Ikke vanskelig å kose seg i litt ruskete vær i gammelfuruskogen. Foruten noen jegere jeg møtte første to dagene var det også behagelig folketomt. Om noen skal forbi ligger GSI kaffefilteret mitt på vedstabelen utenfor Ole Nergård-bua 😅

Vel, enten har jeg gjort noe smart, eller noe dumt. Etter å ha kikket en stund etter et 1-manns telt, tok jeg i går en sjefsavgjørelse og bestilte meg Durston X-Dome 1+. Forhåpentligvis rekker nissen frem med det til jul. Kikket lenge på Helsport, Barents Outdoor, Nortent Vern1 og nå nye Nortent LY1. Durston slår dem på både pris og vekt, samt at det er så enormt med glorifisering av X-Mid 1 og 2 på nett, så måtte jeg bare prøve.... Dette blir spennende.

Syklet hjemmefra litt før fire lørdag, når mørket begynte å falle på. Lett medvind innover Maridalen, ihvertfall gikk syklingen lett. Varmgul fullmåne over Maridalsvannet. Såvidt nok dagslys til å gå uten hodelykt på skogsbilveien til Øyungen. På med hodelykt for et stykke på sti, så et stykke utenom sti, for å komme til en liten oase av uberørt natur blant gamle hogstfelt og rotete terreng. Fant godt vann i bekken under en cm. is, overrasket over at den var så tykk allerede. Satte opp teltet på myr som var frosset de første centimetrene. Stort sett klar himmel og fullmåne om kvelden. Småkald natt, skulle hatt med duntøflene, og tenkte ikke på å lage varmeflaske. Hjemtur via Liggeren, Kalven (isdekt) og Øyungen (fortsatt åpent)

Nå er det mindre enn 3 uker til jeg drar til Argentina, og så videre til Chile hvor jeg skal starte min ekspedisjon som jeg kaller Andes ekspedisjonen. Jeg skal gå, alene, fra Stillehavet i Chile (starter på samme sted som Borge Ousland gjorde på sin ekspedisjon), over Andesfjellene, gjennom Patagonia og helt ut til kysten ved Atlanterhavet i Argentina. En tur på mer enn 2000 km som jeg håper å fullføre innen 120 dager. Det er en tur jeg gjør for min egen del, men like mye for Mental Helse Ungdom som jeg har startet en spleis for. Håper noen her kan være interessert i å støtte en god sak! https://www.spleis.no/project/381174 Det har også vært litt publisitet rundt ekspedisjon I det siste, som dere kan se under for de som vil det. https://www.nrk.no/video/skal-krysse-sor-amerika-til-fots_8bd21681-c0fc-45d4-a135-c5aef8a1fd10 https://www.tv2.no/sport/gjor-seg-klar-til-livets-toffeste-tur-jeg-er-klar-over-at-jeg-kan-do-1/17047298/ Dette kommer til å bli en helt rå tur, og jeg håper dere vil følge turen gjennom Instagram. Jeg har allerede en avtale med et produksjonsselskap om å lage en dokumentar eller tv serie om ekspedisjonen, så håper det blir noe kult at av turen min. Følg meg gjerne på Instagram: @fredrik.huthjensen

Det ble tid til en flott dagstur i helga. Parkerte på Nordstul på Blefjell. Vinden var kraftig så vi bestemte oss for å holde oss under tregrensen. Ruten ble derfor inn til Nordstul seter, så sørover langs vestsiden av Nordstulvatnet og Store Harvedalsvatnet. Før vi dreide mot øst og neste rakeveien opp på Flætebakkfjellet og retur mot nord og parkeringen. Tilsammen litt over 9 km, hvor halvparten var utenfor sti. Fikk også testet min nye kvistbrenner og Sydvang Tarp 15. Meget godt fornøyd med begge.

En veldig rolig rundtur på Gautefall på lørdag, opp til Reinvassnuten, og ned rundt Reinsvatn. Ikke høyt tempo, bare traske rolig avgårde i stillhet og tåke for å nyte det som kan være siste tiden på barmark der fremover. 3,5t /11km. Ikke så bra utsikt ned fra Reinvassnuten og ned mot Reinsvatn: Enkel matpakke denne gang: Til helga meldes det fint vær, og siden det ikke har vært noe snøfall på Lifjell enda, blir det kanskje tur dit til helga!

Mindre høst og vinterfølelse denne helgen enn forrige tur to uker siden! Turen gikk til Skrimfjella for første gang. Merkelig nok et av få fjell i nærheten av hovedstaden jeg aldri har besøkt, så det var på tide. Siden det er en såpass kort kjøretur unnet jeg meg å vente ut den værste køtiden før jeg kjørte avgårde i 17-tiden. Opp fredag kveld og inn i mørket er standarden på alle helgeturer høst/vinter. Det er alltid litt trått å gå inn et sted i bekmørket alene, men det må til! Heldigvis var det ikke lange strekket man behøvde å gå fra Ivarsbu parkering og opp retning Stølefjell før man finner flust av potensielle teltplasser litt i det åpne. Det var merkverdig tørt fredag kveld. Vindstille, knusktørt i lyngen og knapt noe merkbar kondensdannelse. Lørdag bydde på knallvær og jeg satte avgårde videre opp Stølefjell uten noen plan. Tanken var å gå litt på humør og form. Både humør og form skulle vise seg å være ganske bra, så jeg krysset både over til Evjuseterfjellet og deretter over til faktiske "Skrimfjella". Det er et skikkelig gaupeterreng å bevege seg mellom disse fjellene! Det er litt befriende at det er veldig lite stier på disse fjellene, i hvert fall de to første. Her er det bare å bushe på og kjempe seg opp bratte knauser og bjørkekratt, og kjempe seg ned igjen på andre siden om navigasjonen ikke er helt kalibrert 😅 Leir lørdag ble rett nedenfor Vesle Styggmann på en relativt vindutsatt hylle. Herfra hadde jeg utsikt mot Styggmann og Styggmannshytta. Å besøke de sparer jeg til senere turer. Lørdag kveld og natt skulle det blåse opp til 17 m/s i kastene og regne noe voldsomt igjennom natten, så fokuset var å forankre teltet skikkelig. Alltid litt vanskelig når man både vil ha en litt fin og åpen teltplass, men også ha god grunn å sette plugger i. Jeg fikk ikke det siste og måtte ty til steiner. Oppsettet ble ikke optimalt, da å legge stor sten oppå en plugg uten noe bakke å stå i og samtidig få duken skikkelig stram ikke er det enkleste. Det ble likevel godt nok og teltet stod fint i ruskværet, men kanskje med litt mer blafring enn jeg vanligvis tillater. Her burde jeg hatt med noen reserve bardunsnorer e.l. som jeg kunne festet i bunn-reimene på teltduken og dermed rundt en sten, så hadde oppsettet mye lettere blitt stramt og fint. Notert til senere turer der det forventes å telte rett på berg Skikkelig ruskevær på natten til tross hadde jeg værgudene med meg. Værmeldingen sa sol fra klokken 10 søndag morgen, så jeg drøyde nedpakking til nærmere da. Sol ble det. Hjemover gikk turen ned i terrenget på sørsiden av Skrimfjella og over Jotefjell. Flott om ikke litt vått etter nattens regn.

Herlig dag på Lifjell, lørdag 16. november, selv i kulde og kraftig vind. Men ellers var det knallvær! 🥰 Har ikke gitt opp barmarksesongen på Lifjenn enda, Yr melder fint vær til lørdag igjen Bildespam: Kraftig vind ved Skåråfjellholmen: Et blikk bakover, fra der man kommer opp: Snotjønn, Jøronnatten helt bakerst i bildet: Øysteinnatten: Liten pause i le for vinden: Storsteintjønna, og Skrubbelinuten helt til høyre: Høyeste topp er Skrubbelinuten. og Sandtjønn nedenfor: Sandtjønn: Kanskje siste sjanse for å ligge i lyngen her oppe og nyte fin utsikt og sol, så best å benytte seg av muligheten før man går ned: Bøkstulnatten - lille toppen til venstre. Og rett til høyre, med sti opp, er Krintofjellet, med Jønnbu nedenfor. Nede på Krintofjellet, og Jønnbu nedenfor:

Hardangervidda fra sørenden mot Helberg hytta. Gikk fortsatt å kjøre over fra Kalhovd, men neste uke er snøfall meldt. Mot sørvest og solnedgang bak skyer der Gøystavatnet har fått seg et tynt lag med tåkerim på isen.

Har i flere år samlet info om telt som har havnet på radaren min, og fylt ut diverse standardmål som vekt, størrelse på innertelt osv for enklere sammenligning. Tenkte kanskje det kan være til interesse for andre på forumet. Link Lagre som bokmerke hvis dere ønsker. Også mulig å legge igjen en kommentar i dokumentet hvis det er noen modeller som ønskes på lista, så oppdaterer jeg ved anledning.

Tenkte jeg skulle en tråd etter oppfordring av @ost, men også mtp at jeg har lett etter lignende informasjon og ikke funnet det. Jeg anser meg selv som nybegynner innen både søm og tur, men har lenge hatt interesse for klær, historie og teknologi. Selv om plast har bidratt enormt til å både få ned kostnadene og vekten på turutstyr og bekledning, er det noen baksider. Man har det åpenbare; påvirkning på miljøet. (Og før folk kommer og kverulerer, jeg er klar over at produksjon av plast ikke er det eneste som forurenser, slik verden er i dag vil alt vi konsumerer ha et visst klimaavtrykk.) I tillegg kan man snakke om komfort, uansett hva slags teknologi man har i klær med plast vil naturmaterialer alltid puste bedre. Se gjerne MyLifeOutdoors sin video om gore-tex (ignorer clickbait-tittelen): I tillegg er plast mindre holdbart i den forstand at naturmaterialer er enklere å fikse og vi har vel alle opplevd å ha treningsklær vi må kaste fordi vi ikke får svettelukten ut av dem. Så til mitt første prosjekt: turbukser/«skallbukser». Beklager dårlige bilder, skal få lastet opp bedre når jeg får mulighet. Mønsteret er modifisert puff and pencil versa pants kjøpt på selfmade. Hovedstoffet (det mørke stoffet) er neslestoff kjøpt på Oslo Middelalderfestival for noen år siden. Buksen er flatlined med et ull/silkestoff (70/30) kjøpt på Rainbow Tekstil. Det lysere stoffet er forsterkningspaneler av den tykkeste linen de selger på Rainbow Tekstil. Tråden brukt er ubleket Gütermann sytråd i silke, med unntak av noe bruk av lintråd. Begge kjøpt på Rainbow Tekstil. Buksa har lukning i begge sider med hempe og knapper i metall fra henholdsvis Selfmade og Sømsenteret. Hensikten her er å bruke materialets naturlige egenskaper til å oppnå det vi oppnår med plaststoff og impregnering. (Jeg er kun lekmann, ta høyde for at noe feilinformasjon kan forekomme.) Ref det jeg har lært meg om disse stoffene er buksa vannavstøtende, temperaturregulerende, den er resistent mot mugg og bakterier, den er slitesterk og enkel å lappe. Jeg forsøker også, så langt det er mulig, å bruke ublekede/ufargede stoffer. Fra bruk vet jeg at den er sykt komfortabel. Jeg ville ha en vid bukse, så jeg har mulighet til å bruke den med stillongs på vinterstid. Den er tung, ja. Det er del av grunnen til at jeg gikk bort fra snøring i livet. Siden den sitter godt inntil i livet kjennes den ikke tung på. Vasking er også komplisert, men vi mennesker vasker klærne våre for mye når de ofte kun trenger en runde i fryseren og/eller litt «spot cleaning». Jeg holder på med en slags anorakk nå, så blir mitt neste prosjekt sannsynligvis undertøy eller innerlag.

Tur i Krokskogen med en liten overnatting hos DNT. Tåkete og disig, uten regn. For det meste grusvei, men frosten fra lørdagen hjalp til å holde meg tørrskodd på det som normalt sett er en veldig våt sti mellom 350-400 moh. (Samtidig slapp tåken litt). Test av selvsydd turbukse som start på mitt «null plast på tur»-prosjekt. Det var det eneste plagget jeg ikke ønsket å skrelle av meg så fort som mulig ved ankomst.

Er på etterskudd med årets fjelltrim og mangler 2 fjell i årets samling. Ett av dem er Holmshatten 620 i Bindal. Vi regner dette som en tørr og fin sti, men slik var det ikke i dag! Nesten vårlig temperatur - 8 grader - fuglesang og vindstille - men veldig regn tidvis- tett tåke på toppen. Ned mot Holm - som er første ferjelei på kystriksveien når man kommer fra sør. Våte stier og bekker som kommer rett opp av bakken.

Gode forhold til å være så sent på høsten. Det kunne lett være både is og snø og gjerne full vinter, på denne tiden av året. Det var nesten varmt og opphold, og nesten ikke vind da jeg kom til Hunnedalen. Nå hadde YR nevnt sol, men den holdt seg bak skyene. Det var likevel helt greit å gå innover til Blåfjellenden. Ingen spor av vinter. Bare sen høst med dype røde og brune farger i myrene, og trær uten blader. Det er lite grønt igjen, og bare noen einerbusker har beholdt fargen. Oppe i høyden, ble jeg møtt av lyden fra liryper. Det er kjekt å både se og høre rypene kakle borte i lia. Mindre kjekt var det å omtrent få sjokk da ei rype flagret opp rett under meg. Slikt er ikke godt for hjertet – tror jeg. Både på vei innover på torsdag og på tilbaketuren på fredag, stoppet jeg opp flere ganger, bare for å se meg rundt, og få med meg naturen - for hva som lett kan bli siste gang i år. Jeg håper selvsagt å få anledning til å gå innover også neste år, men for denne høsten ble det en slags avskjed med sesongen. Etter å ha passert 70 med god margin, merker jeg jo at kondisjonen ikke er hva den var i min ungdom. Da jeg var femti eller der omkring. Likevel er det forskjell på hvor fort jeg går sent på høsten i forhold til tidlig på våren. Det blir mindre og kortere turer på vinteren og ikke så mye «kondisjonstrening» selv om jeg forsøker å holde «koken» oppover bakkene. Det blir liksom ikke nok. Denne gangen gikk det lett innover heia. Bakkene virket mindre bratte og ikke så lange som tidligere. Det var lett å tenke på stien fremover, det var ikke langt til neste punkt, selv om det fortsatt tar tid. Jeg kom ned til hytta i god form, og kunne starte på jobben jeg var inne for å gjøre. Det lekker rundt en takhatt på «dass». For å finne ut av hva som må gjøres var det spørsmål om bilder. Her var det bare å finne fram stigen – i to lengder og komme seg opp i høyden. Noe jeg så avgjort ikke er glad i. Bildene ble tatt og stigene ryddet unna, og selv om det ikke tok spesielt lang tid var det alt nesten kveld da jeg var ferdig. Det var tid for å sjekke benken inne på annekset og finne fram lesestoff. Denne gangen måtte jeg utsette lesingen. Det kom folk. De to forrige gangene jeg var innover kom det ingen andre. Jeg var helt alene. Denne gangen fikk jeg besøk av to stykker. En kar som kom opp Fidjadalen og ei jente med hund som kom fra Hunnedalen. Det var mørkt da jeg sto opp. Det ble ikke skikkelig dagslys før nærmere ni. I motsetning til hva YR mente vi ville få blåste det litt, og sola forble bak skyene. Selv om det var enkelte hull i skydekket. Jeg ventet til litt ut på dagen før jeg tok mot Hunnedalen. Da hadde vinden – som meldt, forsvunnet, og dammen utenfor annekset lå speilblank. De var kaldere på morgenen enn dagen før, men det var langt fra frost. Igjen ble det en enkel og grei tur over heia mot bilene. Rypene holdt seg vekk fra stien, selv om jeg kunne høre de oppe i lia. Med lite vann i vaet og i Fossebekken, var det små hindringer for en kjekk og flott tur. Som turen inn, gikk tilbaketuren ganske kjapt. God form og kondisjon gjorde også at jeg ikke kjente turen noe særlig da jeg sto ved bilen. Det blir kanskje en ny tur innover, men denne kan lett bli den siste for i år. Takk for i år.

Denne dukket opp i ei primusgruppe, TMU link. Brenner litt gult, men kan vel leve med det, siden den ikke har gassboks tilkoblet ….

Det er nok på sin plass å nevne i denne tråden at jeg har fått muligheten til å samarbeide med Helle Knives framover. Er ikke godt å si om de leser her inne, eller om de fanget opp filmen min via YouTube. Uansett så har jeg fått en mulighet jeg anser som helt opplagt å takke ja til. Jeg vil bare understreke at alt jeg lagt ut til nå har vært helt uten tilknytning eller samarbeid mot noen knivmerker. Jeg forstår at et slikt samarbeid vil kunne stille spørsmålstegn til min integritet, men jeg vil også påpeke at på tross av hva noen mener online, så er ikke meningene mine til salgs. Er noe bra, så vil jeg stå for det, uavhengig av merke, det samme gjelder om noe er dårlig. Å kunne få gleden av å jobbe med utvikling av framtidige kniver (med den kunnskapen jeg måtte har rundt det) samt bidra og hjelpe med video innhold og formidling av et kvalitetsmerke som Helle. Ja det er noe jeg både er stolt og ydmyk rundt. Dette har jo vært oppe tidligere, så jeg tenkte det var viktig å informere om her.

Det har jo vært 4 tilfeller på 4 mnd hvor nødnummer har fungert dårlig eller ikke i det hele tatt. NKOM link til alternative nr: Så kan jo være greit å ha i kontaktlista om du er på steder uten annet enn telefondekning. Lokalt her mistet også kommunen sine hjemmesider, og henviste til feil område i tillegg. Prøvde å finne et kart over hvilke område som dekker hva, men greide ikke å finne noe. Alternativt nødnummer Skulle du likevel ikke skulle nå gjennom, kan nødetatene nås på alternative telefonummere: Nordland: 755 89 000 Finnmark: 78 97 20 00 Troms: 77 79 60 00 Trøndelag: 73 89 90 90 Møre og Romsdal: 70 11 87 00 Vest: 91652384, 91652385, og 91652386 (brann), 55 55 60 42 (politi), 64 89 64 01 eller app (helse) Sør-Vest: 51 91 85 00 (brann) Agder: 38 13 60 00 Sørøst: 33 34 44 00 Innlandet: 62 54 15 00 Øst: 64 99 30 00 Oslo: 22 66 90 50 Edit: Ser på Noen områder - slik som i Drammensregionen kjører brannvesenet ut til forhåndsdefinerte plasser.

Snøfritt på Solhomfjell også, så søndagsturen gikk dit. Var meget glatt noen plasser der vann renner ut på fjell, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Var heldig med solnedgangen på vei ned 12km / 3,5t. Det er ikke her du vil skli nedover på isen... Tar ikke så lang tid opp, selv med litt somling her og der.. På vei ned og utsikt mot Havrefjell.

Det var likevel egentlig en grei tur. Denne dagen ble en tur i vintervær. Slik vi vanligvis har det, med temperatur så vidt over null, vind og nedbør. Det er ikke det beste turværet, og denne dagen ble det i vinterklær. Selv om det ikke helt er frost og is, så er det likevel forhold for skikkelige klær. For meg vil det si Alfa Impact sko. De bruker jeg egentlig hele året, men det er under vanskelige forhold de virkelig gjør nytten. De henger på våte steiner og vått fjell. De er vanntett selv om sålene nesten er nedslitt etter to år. Sist men ikke minst, de passer på min fot. Det finnes billigere sko, og jeg har brukt ganske mange par med Walk King. Impact gir mer «bruk» for pengene, og er på den måten «billigere» enn Walk King. Jeg bruker Recon jakke og bukse fra Norrøna. Så avgjort ikke de billigste klærne som er å få tak på, men blant de som holder lengst og som virkelig holder vind og nedbør på utsiden. Det siste er grunn til at jeg bruker disse klærne. Gjennom en del år har jeg også forsøkt andre bukser og jakker, men ender ut med å bla opp en anseelig bunke tusenlapper for å kunne bruke Recon fra Norrøna. Nå holder buksa ikke mer en omtrent et år før Gore-tex`en på lårene ikke holder vannet ute, og til det er hull nede ved anklene, der skomaljene tar borti. Det finnes «noen» som tviler på at Gore-Tex virkelig er «vanntett». De skulle ha vært med på dagens tur. Selv om det er langt fra kuldegrader så blir det «lang under» i tillegg til gore-tex buksa. Det blir uansett kaldt i regn og vind om Gore-texen ikke har et mellomlag. Nå bruker jeg noen tynne «greier» i kunstfiber – kjøpt på Sports-outlet. De duger greit nok og holder noen sesonger. På overkroppen, er det innerst alltid ull – hele året. I dagens vær ble det en «bestefartrøye», men med en tynn kunstfiber jakke som mellomlag. Jeg har forsøkt mange forskjellige ting som mellomlag. Skjorter i ull, bomull (fusj) og forskjellige syntetplagg. Jeg har endt opp med å kjøpe fem-seks like Norrøna lette jakker i kunstfiber. Denne dagen var verken ullblusen eller den tynne jakken spesielt våt av svette. Som nevnt er det Norrøna Recon jakke som gjelder i skittvær. Det er ikke lenger så ofte jeg går i dårlig vær, men dette året har det blitt noen turer der jeg har satt pris på å ha godt utstyr. Det er spesielt hetta som gjør jakken bedre enn andre i dårlig vær. Jeg har andre jakker, men der blåser hetta av om jeg går i mot vind. Det er ikke noe å satse på i ekstremvær... Når det gjelder vinterklær, så er hodeplagget viktig. Det kan lett bli kaldt om ille lua er varm. Jeg foretrekker et hodeplagg som er varmt, vindtett og tåler litt regn. Det må ha klaffer, og helst kunne beskytte kinn og hals om vind og vær slår seg virkelig vrangt. For meg betyr det en «loslue», god gammel,og etter hvert ganske slitt selv om jeg har fem seks stykker. Det eneste som da mangler er noe å ha på hendene. Jeg hat kjøpt minst 20 par med tynne syntetiske hansker på Rustad – for 10 kroner paret. Jeg har alltid minst tre par av disse med meg på tur. Blir de våte, skifter jeg til et tørt par, men i skikkelig regnvær har jeg også med et par med Gore-tex hansker. Gore-tex hanskene var med på turen denne gangen, men de ble liggende i lommen på jakken. Eller hadde jeg på alt av vinterutrustningen, og hadde bruk for det meste. Nå gikk turen for det meste godt beskyttet mot vinden og jeg var så heldig at hagelet stor sett kom bakfra. Det slo virkelig i hetta da det sto på som verst. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, og denne dagen var jeg helt alene. Det var få folk på tur og de andre holdt seg nede i skogen. Nå går turen gjennom Jærbuskaret, med utsikt ut over Jæren og med høghuset på Bryne som en sort stolpe midt i skaret. Denne dagen var vinden så pass sterk at jeg måtte kjempe mot vinden for å komme meg nedover bakken mot Sjelset. Ved Kleiva sto fortsatt revebjella og lyste. Det er ikke helt vinter. Frosten er meldt til uka.

Jeg gikk hardangervidda på langt i fjor. Jeg vurderte å skaffe meg en bedding før turen, men det gjorde jeg ikke. Uken før, og etter, jeg gikk turen, var det ned til 20 kuldegrader. Men jeg fikk regn og ett helsikkens uvær. Med bedding ville ting blitt vått i regnet. Med bedding ville det vert større kjangs for pulkvelt i vindkastene. Jeg traff folk med bedding som slet med å komme seg framover pga. pulkvelt. Min veltet aldri, dels også fordi jeg brukte stivt drag. Pulkpose til teltet er derimot veldig kjekt å ha om det er dårlig vær! Men knekk helst stengene slik at ingenting stikker utenfor pulken. Da unngår du å ødelegge stengene og dunke små hull i teltduken.

Noe av det beste jeg har investert i av turutstyr er kvistbrenner. Jeg valgte Firebox G2 i stålversjonen. Den har vært med på utallige turer, og spesielt husker jeg turene over tregrensa. Her kan man plukke kvister på tur opp og så er det bare å fyre opp og hive kaffekjelen på kok. Blir ikke triveligere enn det! Kvistbrenneren har også vært fin å ha med de siste to somrene i nord, da det har vært veldig tørt og lite nedbør. Da kan brenneren plasseres på et berg eller at man legger en stor flat stein under den.

Det har du rett i. Det bidrar til overkonsum. Vi kjøper mer enn vi trenger/tenkte, kort sagt vi sløser og bidrar til klimakrisen. Det bidrar også til at man mister troen. Skal ikke nevne Fjellsport med navn, men ... Fjellsport!! Når man endelig får en rabattkode der, så ender man opp med å kunne velge mellom to varer. Alle andre varer var enten unntatt, basert på merkenavn (som Hilleberg) eller kategori (som elektronikk), eller allerede nedsatt med en (lavere!!) rabattprosent enn rabattkoden din viser, eller de er merket med "Fjellsport pris". Og er du først så heldig å finne noe der som ikke faller under noen av de mange unntakene, så kan du banne på at varen befinner seg i den andre kategorien som utgjøre en stor andel av "utvalget" hos Fjellsport - nemlig kategorien UTSOLGT.

I den senere tiden har jeg fundert litt på å skaffe meg en form for nødkommunikasjon. Jeg er en del på tur alene, både sommer og vinter, ofte i områder der det er dårlig med mobildekning. Jeg padler også en del kajakk, der det kan gå lang tid imellom hver gang man møter på andre. Etter å ha sett på forskjellige alternativer, vurderer jeg nå å anskaffe en håndholdt nødpeilesender (PLB). En enhet jeg har sett litt på er Ocean Signal Rescue Me PLB1 ( heretter PLB1 ). Et annet medlem av Fjellforum gjorde meg oppmerksom på at det nylig har kommet en annen type PLB på markedet. Jeg dro derfor innom Seatronic i Moss, som har begge enhetene i butikk, for å vurdere disse opp mot hverandre. På oppfordring fra nevnte medlem av Fjellforum legger jeg her ut litt utvalgt informasjon om disset to modellene (med forbehold om at informasjonen jeg per nå har er riktig). Den andre enheten det er snakk om er en Jotron Tron SA20 ( heretter SA20 ). Jeg ble fortalt at dette er en enhet som tidligere har vært forbeholdt et profesjonelt marked, men som nylig ble gjort tilgjengelig for private brukere. Dette forklarer muligens hvorfor jeg fant lite informasjon om denne enheten når jeg gjorde et raskt søk på nettet. Begge enhetene er rene nødpeilesendere med mange av de samme egenskapene. En forskjell er at SA20 også har «return link system RLS», der man får signal med lys på enheten om at nødsignalet er mottatt. SA20 har i tillegg til LED-strobe, en IR-LED, som gjør enheten synlig både i lys og mørket. Batterilevetid: 7 år for PLB1 og 11 år for SA20. Med PLB1 kan man bytte batteri en gang og oppnå ytterligere 7 års levetid. Dette koster ca. 3500 kr. Man kan ikke bytte batteri på SA20, så etter 11 år må man vurdere en ny enhet. Begge enhetene er vanntette, men oppgir litt forskjellige data rundt dette. PLB 1 vanntett ned til 15 meter. SA20 viser til standar IPX7, skal fungere minimum 24 timer i vann, og den skal kunne fungere etter å ha vært 1 meter under vann i 30 minutter. Det er et generelt krav for alle nødpeilesendere at de skal kunne fungere i vann i 24 timer. Temperatur: Begge enhetene skal fungere i temperaturområde -22 til +55 grader C. Vekt: PLB1 veier 116 gram. SA20 veier 150 gram. Begge enhetene sender ut peilesignal og de sender nødsignal i minimum 24 timer. Satellittsystem: Begge enhetene fungerer opp mot flere forskjellige satellittsystemer. På bruksanvisningen til PLB1 står det at den fungerer opp mot COSPAS / SARSAT. Dette systemet er igjen linket opp mot flere av de eksisterende satellitt-systemene vi har i dag. SA20 støttes av GPS, Galileo og GLONASS. Slik jeg forstår det fungerer begge systemene godt på våre breddegrader. Når det gjelder nøyaktigheten på posisjonen, avhenger det mer av omgivelsene man er i ( åpent lende / hav vs. trang dal eller kløft ). Tilbehør: Med PLB1 får du med en festebrakett og bæreveske. SA20 leveres med bæreveske, halsbånd med fløyte og signalspeil. Slik jeg forstår det må begge enhetene være i en bæreveske for å kunne flyte. Pris hos Seatronic: PLB1 koster 4499 kr. SA20 koster 4799 kr. Begge enhetene krever programmering som koster 699 kr. I tillegg kommer det et årlig abonnement hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på 500 kr. For å kvalitetssikre noe av det jeg her skriver, tok jeg kontakt med en person som jobber i redningstjenesten. Vedkommende fortalte ut over det jeg lurte på, om at de årlig får en del unødige nødmeldinger. Da er det enten snakk om dårlig forståelse av hva som defineres som en nødssituasjon, eller nødmeldinger som blir aktivert pga. av at sekken pakkes / snøres for stramt og at andre gjenstander aktiverer SOS knappen. At man mister soveposen, eller at teltet blir ødelagt er i utgangspunktet IKKE en nødssituasjon. Tenk over hvordan man oppbevarer / pakker en enhet med SOS-funksjon. En unødig redningsaksjon er i beste fall sløsing med fellesskapets ressurser, og i verste fall vil det gå betydelig lengre tid før personer i reel nød, får assistanse. Avslutningsvis, jeg har ingen bånd til Seatronic i Moss, og begge enhetene er å få kjøpt andre steder. https://seatronic.no/ocean-signal-plb-rescueme-personlig-nodpeilesender https://seatronic.no/jotron-tron-sa20-plb-personlig-nodpeilesender-med-gps-og-rls-jo104500

Takk for flere gode forslag! Syns kjeler med rundt 3L kapasitet er fine for å smelte snø. Bestilte en 3L teapot billy fra Robens i rustrittstål. Litt tyngre enn de i aluminium men ikke noe avskrekkende vekt sånn sett. Med litt inspirasjon fra Eric Phillps så ser kjelen ut til å fungere utmerket til formålet. Håndtaket laget av en gammel kleshenger som ser ut til å være eik.

Den lille ekstra tingen for å kommer over grensen for fri frakt, eller for å trigge rabattkoden som krever at du kjøper minst to ting. Vel vel, er ihvertfall noen som vil høre min mening da!

Padlet Nordmarka på langs for en uke siden og laget nachos i Omnia. Ble meget vellykket!

Vandring rundt Langtjønna ved Femund i august

Jeg leita etter de kameraene som er nevnt i startinnlegget i denne tråden. Kom over et kamera som var montert på hengebru. Synes først det var litt spesielt, men så begynte jeg å bla gjennom bildene. Det er ikke noen tvil om at dette bildet, på den lokaliteten, er mye verdt for rovviltforvaltninga.

Jeg brukte bedding når jeg hadde en mindre pulk enn den jeg har idag. Det skapte mer plass i pulken. Men om guttungen er med på tur bruker jeg beddingen da det er plass til sovepose og underlag til to. Solotur legger jeg bare posen med underlaget øverst i pulken. Har teltpose og spade på toppen av pulken.

Nå er det tid for å bytte fjellstøvlene ut med padleåren og legge ut på en ny etappe av ekspedisjonen, der både naturkreftene og historiske fragmenter fra de skandinaviske nordområdene venter på å bli oppdaget og opplevd. Med min packraft padler jeg meg nedover elvene langs den svensk-finske grensen, og steg for steg, eller padletak for padletak, nærmer jeg meg målet – å ta meg langs hele den svenske grensen, helt for egen maskin! Etter måneder med vandring langs den svensk-norske grensen har jeg endelig nådd neste etappe i mitt eventyr – padlingen langs den svensk-finske grensen! I denne den andre hoveddel av Helt på Grensen-ekspedisjonen tar jeg fatt på den store utfordringen med å padle hele veien fra Treriksrøysa til Haparanda og ut i Bottenviken – en reise full av utfordringer, spektakulære naturopplevelser og grenseoverskridende eventyr. Vil du se en eventyrskildring, der naturens skjønnhet og utfordringene på en solo-ekspedisjon står i sentrum? Bli med meg på denne spennende etappen og la deg inspirere av reisen Helt på Grensen. Se episoden nå og bli med meg på padlingen mot Bottenviken!

Et tankekors (som kanskje krever litt fotokunskap for forståelsen): Jeg har fotoutstyr som sammensatt gir tilsvarende ca 2000mm objektiv. En converter til og/eller et adapter gir meg spillerom opp til ca 6000mm. Med det kan jeg ta klokkeklare foto av akkurat hva jeg vil på utrolig lang avstand. Sittende f.eks i en ghillie-dress eller et kamo-telt ville ingen sett meg på 5 meter avstand. Jeg kunne sikkert tatt ansiktsgjenkjennbare bilder på over 1000 meter uten problem. Eneste forskjellen fra et viltkamera er at jeg er tilstede og aktiverer utløseren på kameraet og kan svinge kameraet mot hva jeg vil. Lovlig. Det er ikke faren for å opptre på en måte du ikke ønsker bilde av i naturen foran et viltkamera jeg hadde vært bekymret for...

@Likse Denne Tar kaka, så det monner!! : fy f.... Det var vel noe om å kaste stein når man sitter i glasshus ... men så går det når man ikke har hukommelse lengre enn to salg tilbake.

Det beste her vil vel vere å ta kontakt med Nordlandsforskning og NINA og rette bekymringa dit? Så kan dei få svare ut kva vurderingar dei har gjort?

Det siste året har jeg testet ut et nesten skremmende antall barduner til tarp, og jeg tror endelig jeg har funnet en som kanskje kan leve opp til tittelen “den beste.” Nå er jeg spent på å høre hva dere foretrekker av barduner! Alt fra tykkelse og refleks til lengde og farge – jeg tar imot alle erfaringer. Nylig fikk jeg tak i barduner fra Lawson Equipment, som har et solid rykte over dammen. Lawson har to hovedtyper barduner: Ironwire, med en UHMWPE (Dyneema)-kjerne som blant annet selges av Durston Gear og HMG, og Glowire som er laget av high-tenacity polyester. https://www.lawsonequipment.com Erfaringen min så langt er at barduner med UHMWPE-kjerne er litt stivere, har uovertruffent brudd- og slitestyrke, men de kan være litt vriene å løsne om man knyter dem hardt fast. Alle fungerer godt i Mini Clamcleat-bardunstrammere. Har noen andre erfaringer? Når det gjelder tykkelse er 2 og 3 mm vanlig. Jeg har testet en på 2,5 mm som føles som en gyllen middelvei. For de teknisk interesserte veier 2 mm Glowire/Ironwire ca. 3,8 g/m, mens 2,5 mm Glowire ligger på 5,3 g/m (se også bilde under). 25 m barduner veier dermed 95 g versus 133 g. Så hva foretrekker dere? Og til slutt, relfkes eller ikke? Jeg liker selv reflekterende barduner, men neonfarger kan bli litt... mye. Her er alternativene til Lawson – hvilken farge liker dere?

En tur i indre Troms i august 24. En fantastisk natur, og en fantastisk sommer. https://utinord.blogspot.com/2024/11/ei-ubeskrivelig-sommeruke-i-indre-troms.html https://utinord.blogspot.com/2024/11/ei-ubeskrivelig-sommeruke-i-indre-troms.html

Blir mer og mer glad i, og komfortabel, med hot tent når gradestokken truer med blått. Første 1-manns fra Pomoly(Dune). Uvant konstruksjon, så trenger noen innkjøringsrunder. For tidlig å si noe om kvaliteten på teltet, så kommer tilbake med erfaringer til våren.

Hele dette rabattopplegget begynner å bli veldig komplisert. Minst to varer, men det kan ikke være dette, dette eller dette (sett inn en av mange krav). Kan ikke være * pris (sett inn valgt aktør, fjellsportpris, milrabpris osv. osv). "rabattstigen gir store avslag hvis du handler for dette og dette beløpet, minst to varer men som ikke er (sett inn en haug merker og rabatter) .. gjelder bare en begrenset periode, fort deg! og til slutt så ender man opp med masse ting man egentlig ikke hadde noen hensikt om å kjøpe for å treffe kravene i en eller annen kampanje hvor det oftere bare hadde blitt billigere å betale fullpris for den varen man sånn egentlig skulle ha og vi lar oss villig lure til å tro at vi har gjort masse "gode" kjøp ..

Da har jeg lagt ut siste og 4 del av sommerens "på sparket" tur, hjemmefra og til Beitostølen. Fint vær, nesten for varmt, på rolige veier ble fasiten på denne turen.

XXL har nå myggnetting for soveposer til 99 kr. https://www.xxl.no/helsport-myggnett-for-soveposer-gronn/p/1038422_1_Style Førprisen er oppgitt til 349,-, hvorvidt den er reell hos xxl skal jeg la være usagt, men jeg mener jeg betalte noe lignende da jeg kjøpte min hos Helsport. Jeg var sjeleglad jeg hadde denne da jeg overnattet ute i kleggsommeren i fjor… Jeg har nå kjøpt noen flere, for å ha til gaver og premier, til en hundrings synes jeg i hvert fall at den er et lite røverkjøp.

Jeg har noen gode venner blandt diverse medier. Skal ta å plystre litt fra gjerdet å se om noen biter på. Dette er jo faktisk viktig å belyse 🙌🏻

Helle Nordlys på salg for 1679,- Må vel kunne sies å være en grei pris på en så ny kniv: Skittfiske

Ja, selvfølgelig. Jeg vil gjerne se en video av deg som tar den ut av esken og viser den fra alle vinkler, samt viser all dokumentasjonen som kommer i esken. Da vil jeg gjerne se deg veie den – ikke på en vanlig kjøkkenvekt, men på en laboratoriestandard presisjonsvekt. Det ville også hjelpe enormt hvis du kunne sammenligne den med noen av de mange billige eksemplarene du kan bestille fra Kina-butikkene. Til slutt vil jeg gjerne se hvordan du klarer å sette den på flasken. Trenger du å smøre ringen med olivenolje for å få den til å gli over halsen på Nalgene-flasken? Jeg er sikker på at jeg ikke er det eneste medlemmet her som i spenning venter på svarene dine på disse svært viktige punktene.